NRK kan. Men de må ville

NRK, dere. Tenk at vi har NRK. Et statlig medieselskap høres i noens ører ut som en levning fra østblokken. Men hvis vi til sammenlikning ser oss rundt om i verden, er det ingen tvil om at vi nyter godt av ordningen. Vi får solid informasjon, opplysning og underholdning som ikke er underlagt markedskrefter eller politiske vinder. Vi slipper å bli avbrutt av reklame hvert tiende minutt. Vi slipper eiere med mistenkelige agendaer. Vi slipper de mest søplete tv-konseptene. Vårt største mediehus motarbeider aktivt politisering og polarisering. De prøver så godt de kan å lage leirbål vi kan samles om. Alt dette er ordentlig bra for oss. 

NRK er også blant de institusjonene det er vanskelig å se for seg at Norge kunne klart å stable på beina i dag. Vi får ikke en gang til å drive en skarve skole i hvert lokalsamfunn, så den politiske viljen til å skape en enorm organisasjon som NRK, ville vært totalt fraværende. 

3.500 ansatte har de. For 2025 ble 6688 millioner kroner bevilget til NRK over statsbudsjettet. Jeg synes definitivt det er verdt pengene.

Jeg tok feil

Ja. 3.500 ansatte, og kanskje 100 frilans-årsverk til. Så da kunne de kanskje tatt seg råd til en korrekturavdeling? Eller redaktører med tid og kompetanse til å lese de ansattes tekster?

I NRKs vedtekter kan vi lese at de «skal styrke det norske og de samiske språkene». NRK har altså et selvstendig mål som handler om å ta vare på og forsterke språket. Videre kan vi lese: «NRKs tilbud skal i hovedsak ha innhold på norsk». Når de har vedtatt det, får vi anta at de mener at den norsken skal være riktig norsk, kanskje til og med god norsk.

Tidligere sendte jeg av og til e-post til NRK-journalister, der jeg påpekte skrivefeilene deres. En ting er at det går i ball for 19-åringer som har sommerjobb i småaviser. Men NRK? Det skikkelige Norges høyborg, gullstandarden for kvalitet? De vil vel gjerne vite det, tenkte jeg, dersom de slumper til å svikte samfunnsoppdraget sitt. E-postene mine var slett ikke vondt ment, jeg brukte ofte (ikke alltid) tid på å formulere meg mildt og pedagogisk. Jeg ville bare at de skulle skrive riktig.

Nå tror jeg at jeg tok feil. NRK slumper ikke til å svikte språket. Nei, her er det ingen tilfeldigheter. Jeg ser ingen annen forklaringsmodell på forfallet enn at NRK systematisk må ha nedprioritert redigeringsarbeidet på sine skriftlige flater. 

Lett å finne feil

For det er ikke mulig å forstå den tydelige nedgangen i språklig kvalitet på noen annen måte. Alle skrivende gjør selvsagt feil. Men det er derfor man ikke publiserer tekst uten at andre har lest den nøye først. Når NRK like fullt slipper gjennom så mange feil hver dag, må vi dra den slutningen at redaktørene ikke lenger leser journalistenes tekster så grundig som de bør. 

Det eneste måtte være at heller ikke de som er ansatt i redaktørstillinger i statskanalen vet forskjellen mellom sin og hennes, de og dem, imidlertid og derimot, eller at komma skal plasseres foran ordet men, men sjelden etter. For ikke å snakke om at hvorvidt man plasserer ordet «ikke» før eller etter ordet «nødvendigvis» er av avgjørende betydning for meningsinnholdet.

Mens jeg skrev denne teksten, sjekket jeg NRK.no for å finne noen ferske eksempler på dårlig språkbruk. Det er mange gode, korrekte og effektive tekster på nettsidene til NRK. Like fullt tok det ikke lang tid å finne feil. 

I én sak hadde journalisten avsluttet noen setninger med to punktumer og andre uten tegn overhodet. Slikt er ikke uttrykk for mangel på kunnskap, men mangel på kvalitetssikring. Andre hadde blandet bindestrek og tankestrek, mange setninger manglet verbal (og var dermed ikke setninger i grammatisk forstand). I én sak var det ingen orden i hvilke tall som skrives med sifre og hvilke som skrives med bokstaver. Det var ikke vanskelig å finne umotiverte majuskler. Og heller ikke setninger av denne typen: «Ministeren vil likevel ikke være med på vi bør flytte penger fra å satse Norge.» For ikke å snakke om engelsk ordstilling. 

En keramiker kan ikke velge bort å arbeide med leire, og en skrivende kan ikke velge bort å arbeide med språket. Det er nemlig bearbeidelsen av språket som er hele arbeidet.

Jeg var så heldig å motta NTBs språkpris for noen uker siden. Det var ordentlig gjevt! Men jeg er ingen plettfri skribent. Jeg trenger stadig ny lærdom, og derfor må jeg holde min språklige nysgjerrighet levende. Det er krevende, men det er også gøy. Og om ikke annet, viser prisen at det er mulig for oss uten et eneste vekttall i norsk å bruke språket godt. Det er håp for alle som vil og prøver. 

Framtidstoget

Vi er vel mange som har kjent store følelser fylle brystet når vi har sett barnetoget passere på 17. mai. Det er lett å bli høystemt på vegne av det norske. Men i mitt bryst ledsages stoltheten og gleden også av en fortvilelse. Hvor går de hen, de unge?

For joda, barna er skjønne, fylt av framtid og glede, og flagget vaier i vinden og demokratiet og Wergeland og jeg vet ikke hva, men hva er vår egentlige fellesnevner? Hva er dette norske vi feirer og beskytter? 

Vel, når all annen felles grunn forvitrer: Det finnes jo ikke noe som er mer norsk enn det språket som faktisk heter norsk. Og det gjør all annen kultur mulig.

Vi er ganske få mennesker her i landet. Å røkte språket er en stafett som løper gjennom tida, og akkurat nå er det vår etappe, det er vi som er på vakt, oss det kommer an på. Hvis ikke du og jeg og NRK tar ansvaret, kan vi bare glemme at neste generasjon skal reparere våre feiltrinn.