Jervell og Jesus
Selv om mye er forandret siden Jervell startet sitt felttog for å fornye kirkens forkynnelse og gjøre den livsnær og livskraftig igjen, er hans kristologiske radikalitet fremdeles like utfordrende.
Jacob Jervell i kjent stil. Dette bildet er fra 1984.
Øystein Gloppestad
21. mai er det 100 år siden Jacob Jervell ble født. Da han døde i 2014, var han en av landets mest profilerte og omstridte teologer. Etter at han ble professor i Det Nye Testamente ved Det teologiske fakultet i 1960, gikk det ikke lang tid før Jervell terget på seg store deler av det konservative kristen-Norge. Iherdige forsøk ble gjort for å få ham parkert i et liberalteologisk hjørne av kirken. Men, skulle det vise seg, uten særlig hell. Jervell hadde en appell som ikke bare strakte seg langt utenfor, men etter hvert også langt inn i de konservatives rekker. Jervell innledet på flere måter en ny, teologisk tidsalder i Norge, og denne innledningen kan det være verd å se nærmere på.
Den historiske Jesus
Det hele begynte for alvor med tre radioforedrag om den historiske Jesus i 1962. Foredragene ble utgitt i bokform samme år og ble en teologisk brannfakkel. Boken utløste en langvarig debatt om bibelsyn og kristen tro. En markant opponent var professor Carl Fredrik Wisløff på Menighetsfakultetet, som forsøkte å skape ro i rekkene med boken Vår tillit til Bibelen(1963). Hans budskap var at moderne bibelforskning må avvises fordi den vil tolke og forklare det bibelske budskapet, i stedet for «å ta det som det står». Jervell anmeldte boken i Kirke og Kultur og påpekte at Wisløff tolker han også, som alle andre. Ingen «tar det som det står». Selv om den moderne bibelforskning slett ikke er ufeilbarlig, er den drevet av et krav om sannhet som Wisløff i sine bibeltolkninger ganske enkelt ser bort ifra.
