Staten og kirkens økonomi
KIRKEØKONOMI: Siden reformasjonen har staten stukket av med det meste av kirkens eiendommer. Den norske kirkes økonomi er under press, og kirkehistorien gir grunn til å tvile på statens vilje til å ta ansvar.
– Kirken får noen eiendommer som er i direkte kirkelig bruk, og resten tar staten, skriver innsenderen. Bildet viser Luster prestegård, som ligger ligger tett ved Dale kirke.
Privat
Bjørn Sandvik og Jo Hedberg hadde to interessante innlegg om kirkens økonomi i Vårt Land 2. mai. Hedberg så Kirkemøtet som en trussel mot menighetenes økonomi, og hans beskrivelse av bispedømmerådenes oppgaver bekrefter den oppfatning at dette er organer som staten, og ikke kirken, har hatt behov for.
Staten har skapt en fri folkekirke i sitt bilde, og det er trist at kirken ikke har villet frigjøre seg fra all statskirkelig tenkning. For Sandvik er staten trusselen mot menighetenes økonomi.
Så lenge Stortinget ikke gjør noe med Grunnlovens § 16, er det juridisk sett klare grenser for hvor lave de offentlige tilskuddene kan bli. Selv ikke som statskirke var den fullfinansiert av det offentlige, og den frivillige innsatsen er fortsatt viktig. Kirkehistorien gir grunn til å tvile på statens vilje til å ta ansvar.
