Tore Witsø Rafoss, Forsker ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO)

Olaf Aagedal, Forsker ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO)

Hvem kan og bør gå til nattverd i Den norske kirke?

På 1800-tallet var det nattverdplikt og et krav at alle nordmenn måtte gå til nattverd. Men på 1900-tallet ble plikten opphevet, og det oppstod et nytt syn: Nattverden ble et sakrament bare for de verdig troende – og mange ble opptatt av å hindre at «uverdige» gikk til nattverd. Dette førte til en restriktiv nattverdpraksis der deltagelsen stupte og nattverden ble et sakrament for en minoritet av «bekjennende kristne».

En folkekirkelig jantelov

Hvor lenge den restriktive nattverdspraksisen har preget Den norske kirke, er vanskelig å si. Advarsler i forkynnelsen fra lekpredikanter og prester mot uverdig nattverdgang, tok etter hvert slutt. Men synet og praksisen hadde festet seg som en folkelig tradisjon. Slik kunne tradisjonen bli opprettholdt lenge etter at den offisielle nattverdteologien hadde endret seg. Dette kunne skje gjennom både interne og eksterne «portvakter» som signaliserte gjennom blikk og kommentarer, hvem man forventet skulle gå til nattverd. Også personer som ikke gikk, kunne slik bidra til å opprettholde en nattverdpraksis de selv var ekskludert fra. Man tok i bruk en slags «folkekirkelig jantelov» mot de som trodde seg verdige til å delta.

I hvilken grad lever den restriktive nattverdspraksien videre i dag? Den kirkelige statistikken viser at nattverd stiger med flere nattverdgudstjenester og flere nattverdbesøk. Men siden det som registreres er besøk og ikke personer, har vi ikke visst hva dagens økte nattverdfeiring skyldes. Er det den samme kjernegruppen som går oftere, eller har bredden i deltagelsen blitt større ved at det også er blitt andre personer som går til nattverd?

LES OGSÅ: – Den norske kirke har forsømt seg, mener nattverdsforsker Bjørn Sandvik

700.000 nattverdsgjester

Nå foreligger det en vitenskapelig studie av dagens nattverdgjester: Hvor mange de er, hvor de bor, hva de tror, hva som er deres forhold til kirker og religiøse organisasjoner. KIFO gjennomførte i fjor en omfattende befolkningsundersøkelse av tro og livssyn (Religion 2019) der et av spørsmålene handlet om nattverd. 13 prosent av befolkningen sa at de hadde gått til nattverd i løpet av siste året. Dette tilsvarer nesten 700.000 personer. Hvem er disse 700.000? Er nattverdsgjestene de som regner seg som «bekjennende kristne»? Tallene fra undersøkelsen viser at de bekjennende kristne fremdeles utgjør flertallet av de som går til nattverd, men samtidig at nattverdsgjestene er blitt en religiøst ganske sammensatt gruppe. Tenker vi oss en nattverdgruppe på tjue personer rundt en alterring, vil tretten av disse betegne seg som «bekjennende kristne», fem vil si de er kristne, men ikke «bekjennende», og to vil betegne seg som «ikke kristne».

En ny nattverdgenerasjon?

Det mest overraskende funnet er kanskje alderssammensetningen på nattverdsgjestene. Oppslutningen om religiøs tro og ritualer er vanligvis lavest i de yngste aldersgrupper og størst i de eldste. Det er vanlig å forklare dette ut fra to ulike perspektiver. Det ene er et livssyklusperspektiv der man antar at folk blir med religiøse i løpet av livssyklusen. Det andre er et generasjonsperspektiv som med utgangspunkt i en økende sekularisering, antar at yngre generasjoner blir mindre religiøse. At nattverddeltagelsen er høyeste i aldergruppen over 70 år, passer godt inn i begge disse perspektivene. Men det er overraskende at også deltagelsen i den yngste aldersgruppa (18‧–30 år) ligger over gjennomsnittet, og over de andre aldersgruppene. De som gikk mest til nattverd i Norge i 2019 er de eldste og de yngste!

En rimelig tolking av dette kan være at vi her ser tegn til en ny generasjon med et mindre restriktivt syn på nattverdgang. Denne tolkningen blir styrket når vi ser på hvem som går til nattverd blant de yngste. De er religiøst de mest mangfoldige nattverdgjestene, med den største andelen som ikke er bekjennende kristne eller personer som ikke regner seg som kristne. Siden nattverdgang er lite undersøkt tidligere, mangler vi et godt grunnlag for å sammenligne nattverdgjestene i 2019 med tidligere nattverdgenerasjoner. Men tallene vi har presentert, sammen med andre studier og observasjoner fra feltet, peker i retning av at nattverdsgjestene er blitt en mer sammensatt gruppe når det gjelder religiøs tro og deltagelse.

LES OGSÅ: Kan hvem som helst gå til nattverd? – Vi må drøfte dette nærmere, svarer preses

Forklaringer på endringen

Hvordan skal vi i så fall forklare denne endringen? Flere faktorer kan trolig ligge bak. Det har skjedd en nyorientering i Den norske kirke med en mer inkluderende forkynning om nattverd der alle oppfordres til å delta. Endringen av nattverdens form fra knelenattverd rundt en alterring til intinksjon (dupping av oblaten) på stasjoner i kirken, kan også ha senket terskelen for nattverdgang. I tillegg brukes nattverd nå i de fleste gudstjenester, noe som betyr at også de som kommer sporadisk til gudstjeneste kan treffe på nattverd. En viktig endringsfaktor er også åpningen av nattverden for barn, som ikke bare ga en ny aldersgruppe tilgang til nattverd, men som også påvirket synet på og opplevelsen av nattverd. Denne endringen, sammen med Trosopplæringsreformens omfattende bruk av nattverd i sine breddearrangementer, kan bidra til å skape en ny generasjon av barn og foreldre med et nytt forhold til nattverd. I så fall kan dette være starten på en endret norsk nattverdtradisjon.

LES OGSÅ: Prester nekter nattverdsfellesskap

LES OGSÅ: Berit Aalborg: Ordet «bekjennende kristen» skaper den største avgrunnen mellom kristne