Prester nekter nattverdsfellesskap

Forrige uke ble det bestemt at to prester måtte forlate Spjelkavik menighet i Ålesund, etter at den ene presten nektet å stå i nattverdsfelleskap med den andre, blant annet fordi han var åpen for å vie likekjønnede.

Reservasjonsrett

Per dags dato finnes det en praksis i Den norske kirke (Dnk) hvor enkelte prester avstår fra nattverdsfellesskap med prester som vier likekjønnede.

– Den «konservative» presten har operert ut fra at han har en reservasjonsrett fra å delta i nattverdsfellesskap med prester som har annet syn i vigselsspørsmålet, siden han er vigslet før Kirkemøtets vedtak om å vie likekjønnede fra 2016, sa Ketil Hjelset, menighetsrådsleder i Spjelkavik til Vårt Land i den forbindelse.

Det er enighet mellom biskopene om at ingen kan tvinges til å feire nattverd sammen, men ifølge Hjelset er forstsatt mye uklart rundt det prinsipielle i saken.

Bispemøtets generalsekretær Christofer Solbakken sier det er sjeldent slike situasjoner som i Spjelkavik oppstår.

– Vi erfart noen situasjoner der prester av teologiske og kirkepolitiske årsaker har funnet at de ikke kan feire nattverd sammen med biskopen under visitas, sier han.

Solbakken understreker at fellesskapet ved nattverdbordet er et viktig uttrykk for kirkens enhet.

– Men da det er enighet om at ingen kan tvinges til å delta ved nattverden, har preses oppfordret det til å finne lokale løsninger. Men det er en klar forventning at prester deltar ved nattverd når kolleger forretter.

Kamparena

Møre-biskop Ingeborg Midttømme skriver i et orienteringsskriv i etterkant av Spjelkavik-saken at hun som biskop må ta det på alvor når friheten til å avstå fra nattverd blir beskrevet som et åpent sår og en kamparena i menigheten.

– Hva betyr det at prester har frihet til å avstå fra nattverdsfellesskapet – er det en forskjell på denne friheten og en reservasjonsrett?

– I praksis er det ingen forskjell, men for meg handler dette om respekt for alles integritet. Ordet «reservasjon» er så negativt ladet og lyder kanskje som en lettvint løsning? Jeg opplever ikke at det er dekkende for samtalene jeg har hatt om dette. Smerten er så stor, det er et offer, for den som ikke kan delta. Da bruker jeg bevisst frihet istedenfor, sier Midttømme.

– Er det en forskjell i retten eller friheten til de som er ordinert før 2016 og etter?

– Alle har den samme retten eller friheten. For de som er ordinert før 2016, er det biskopens ansvar å snakke med den enkelte om hva ordinasjonsforpliktelsen innebærer. Det er også biskopens ansvar å ta opp hvilke ordninger kirken har, i samtale med alle som søker ordinasjon. Så må vi alle løfte blikket og se på menigheten. Alle vi som er vigslet, er vigslet til tjenere – til tjeneste for menigheten.

Demonstrasjon

Hallgeir Elstad, prodekan ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo, sier han har hørt om at prester «reserverer» seg fra nattverdsfellesskap, men er usikker på hvor utbredt det er.

– Det er jo en praksis man kjenner fra før for eksempel i forbindelse med kvinnelige prester. Da bruker man gudstjenesten som en slags demonstrasjon. Jeg tenker at en gudstjenestefeirende menighet ikke skal være et meningsfellesskap. Vår kirke har godtatt at det er to syn i spørsmålet om samkjønnet ekteskap, og da må man tåle at det finnes uenighet, sier Elstad.

Han kaller praksisen for «en måte å vise uenighet på som han ikke har sans for».

– Det skaper bare mer splittelse som kan forplante seg videre og få forsterket effekt.  Det er klart at det blir lagt merke til. Det er lite hensiktsmessig om det gjøres på den måten