Én pil peker oppover i folkekirken

«Kan jeg få litt mer av Jesu blod?»

Denne typen spørsmål fra barnemunn har det blitt flere av i Den norske kirke (Dnk) de seneste 20 årene. Allerede i 1968 begynte kirken å senke kravene til hvem som kunne ta imot nattverd, som tidligere kun hadde vært tilgjengelig for dem over konfirmasjonsalder. Men det var først i 1993 at man offisielt innførte såkalt barnenattverd. Med det åpnet man nattverdsbordet også for dem som ikke kan bekjenne sin kristne tro.

Og siden – mens andre statistikker i Dnk daler – har bruken av nattverd steget.

– Hele 1900-tallet var preget av at kun bekjennende kristne kunne gå til nattverd. Sånn sett ble nattverd et sakrament kun for de få, forteller Olaf Aagedal, forsker KIFO.

LES OGSÅ: Barna åpner opp nattverden

– Barna har revolusjonert nattverden

Sammen med kollegene Ånund Brottveit og Tore Witsø Rafoss har han undersøkt hvordan nattverdstradisjonen i Dnk har endret seg etter at barna ble sluppet til. Funnene deres viser at barnenattverd har revolusjonert barn sitt forhold til ritualet. Vårt Land skrev om funnene allerede i 2018 før forskningsrapporten var publisert. Nå har KIFO-forskerne lagt frem rapporten for Kirkerådet.

– Som følge av at nattverden var for den innerste kjernen i menigheten, ble det slik at man også hadde nattverd ganske sjelden. Det var ikke nattverd på de store gudstjenestene og de fleste barn hadde aldri sett nattverd før, forklarer Aagedal.

Med trosopplæringsreformen skjønte trosopplærere rundt omkring i landets kirker at de måtte gjøre noe aktivt for å endre barns forhold til nattverd. Dermed begynte man å bruke nattverd aktivt i breddetiltakene til trosopplæringen. I dag feires nattverd på nesten alle slags gudstjenester.

– Man skulle kanskje ikke tro at nattverd ville være det beste tiltaket for å integrere kirkefremmede. Men effekten har nettopp vært at barnas nattverddeltakelse har dratt med seg nye grupper. Barn tar med seg foreldrene til nattverd. Før unngikk man ofte nattverd i dåpsgudstjenester fordi det kunne oppleves ubehagelig at dåpsfølget satt igjen og så passivt på noe som ikke angikk dem. Nå ser man at flere i dåpsfølget blir med til nattverd som en del av opplegget, sier Aagedal.

LES MER: Ut med smokken – inn med dåpsmat

Nattverd er blitt et familieritual

Forskningen viser at barna liker nattverden og etterspør den. Det gis heller ikke noe lang opplæring for å få barn til å skjønne hva de skal gjøre. Barna har stor rituell kompetanse, ifølge rapporten. KIFO-forskerne peker på at dette har gjort nattverden til et familieritual.

– Vi ser mange eksempler på at barn med sin mer spontane og kroppslige væremåte gjør noe med nattverdsritualet. De løper frem og spør gjerne om mer. Slik blir det brakt inn et element i nattverden som gjør den mer uformell og gir den en lysere tone. Det blir ikke det gravalvoret som preger nattverden lenger.

Men ikke alle er like begeistret for at nattverden er blitt mer uformell. Bjørn Sandvik er sokneprest emeritus og kirkehistoriker med doktorgrad i teologi på nattverden. Han har tidligere stilt seg kritisk den utbredte bruken av dyppe-nattverd eller nattverd med intinksjon, som den kalles.

– I Uranienborg kirke, der jeg går, kommer folk for å få den «ordentlige» nattverden der man kneler og drikker vinen. Jeg opplever at folk savner opplevelsen av en hellig handling, forteller han.

LES OGSÅ: Nattverd når det passer deg

– Den norske kirke har forsømt seg

Sandvik synes det er flott at nattverden er blitt mer tilgjengelig, men mener dette stiller krav til bedre opplæring.

– Man bør også diskutere hvilket alderstrinn man kan forvente at barn forstår hva de er med på. Å ta imot nattverd forutsetter en viss forståelse på det intellektuelle plan. Jeg ser at barn følger sine foreldre til nattverd til de er 10-11 år og så slutter de. Det er baksiden av medaljen når man ikke lar intellektet følge med i vanen, mener Sandvik.

Nattverdsforskeren har tidligere uttalt at «pådytting» til nattverd ikke nødvendigvis er så mye bedre enn avskrekkingen man drev med tidligere.

– Man må passe på å bevare aktelsen for sakramentet. Her har Den norske kirke forsømt seg. Man har ikke gitt trosopplærerne og prestene nok rom for refleksjon og opplæring i hvordan vi har forandret praksisen og forståelsen for nattverden totalt. Faren er at det ikke blir noe høytid ved dette.

LES REPORTASJEN: Rett før Neil Armstrong tok et stort steg for menneskeheten, feira Buzz Aldrin nattverd

– Heller ikke voksne forstår nattverd

Kristine Aksøy, leder av seksjon for barn, unge og trosopplæring i Kirkerådet, deler ikke Sandviks bekymring.

– Selv om terskelen er blitt lavere, så er det å gå fram til nattverd fortsatt en troshandling. Hvis man ikke har kunnskap om alle teologiske perspektiver i nattverden, men likevel kjenner at man vil være med, så er det et uttrykk for en positiv vilje til å delta, sier hun.

– Hvor mye forstår et barn av nattverden, og hvor viktig er det at barnet forstår?

– Barnet må forstå at nattverden er noe annet enn vanlig mat som vi spiser, men heller ikke vi voksne forstår nattverden fullt ut. Vi deler mysteriet og det at små barn også kan delta, tydeliggjør bare det, svarer Aksøy.

---

Forskning på nattverd

• Bruken av nattverd er stigende.
• I dag er nattverd blitt vanlig i hovedgudstjenestene, tidligere var det mer bortgjemt.
• Tallet på gudstjenester med nattverd og nattverdsgjester har gått opp.
• Synet på hvem som kan gå til nattverd har endret seg. Fra et eksklusivt til et ritual for alle.
• I dag er den offisielle læren at nattverden er forankret i dåpen. Likevel viser forskningen at dette har liten betydning for den liturgiske praksisen. De fleste trosopplærere sier de ikke vet om alle barna som går til nattverd er døpte, og om de visste det ville de ikke ekskludere de udøpte.
• Nattverden har blitt et familieritual.
• Barn har høy rituell kompetanse og mange barn etterspør nattverden.
• Barn har gjort nattverden gladere og mindre preget av stivt alvor.
• Åpningen av nattverd for barn har også åpnet nattverden for mange voksne. Barn tar også i stor grad med seg foreldrene til nattverd.
• Funnene er fra et forskningsprosjekt KIFO har jobbet med siden 2017. Temaet er endringen i nattverdstradisjonen i Den norske kirke etter at barn fikk tilgang til nattverden i 1993.
• Kilde: Kifo

---