Prestetjeneste og arbeidstid
Når summen av alt en vil ha blir mer enn en kan bære, må en finne ut hva en skal legge fra seg.
Min kollega i Måsøy sparket i gang en debatt som har tatt av. Menighetene og de ansatte i fellesrådene savner prestene sine. En rekke godt begrunnede ordninger medfører at prestene er mye borte fra den daglige tjeneste i menigheten.
Noen har ekstra ferieuke, noen har avstander som gjør at prostimøter krever hele dager, i verste fall overnatting, noen har rett til studiepermisjon, de fleste har arbeidsveiledning. Så lenge prestenes arbeidstid egentlig var uten grenser bare de fikk sin tilmålte fritid, har det til en viss grad latt seg løse. Så kom to nye elementer - prestene fikk regulert arbeidstid i stedet for regulert fritid, og vi fikk avspasering for beredskap.
Tiden for at hele yrkesgrupper ikke skal ha regulert arbeidstid er over. Det er lenge siden kommunelegen sluttet å være på 24 timer i døgnet alle årets dager. Selv om mange, både prester og andre, uttrykker skuffelse over et system med timetelling som oppleves rigid, er det lite sannsynlig at vi skal tilbake til en ordning uten ordnet arbeidstid for prestene.
