PROFESSOR:

Korona-pandemi: – Eneste rette å bruke storslegga

Professor i sosialmedisin spår langvarig lockdown i Norge.

Steinar Westin er professor i sosialmedisin ved NTNU og har tidligere jobbet som rådgiver i Verdens Helseorganisasjon (WHO). Han lovpriser stortingsflertallet som er enige om koronoatiltak.

– Det eneste rette. Hver dag teller, sier han.

Westin har for øvrig vært syk av en annen korona-virus tidligere. For ti år siden ble han smittet av kona, som hadde vært på jobbreise i Kina. Den fikk navnet NL fordi den først ble oppdaget i Nederland, men den var fra Kina, den også.

– Den ga opphav til en langvarig og plagsom bronkitt, og en oppvakt mikrobiolog på St Olav kom med det overaskende svaret da han allerede var på bedringens vei, forteller han.

Svarer på spørsmål

Her svarer han på spørsmål om korona-pandemien og sosiale konsekvenser.

– Hvor lenge tror du nedstengingen av Norge vil vare?

– Det er helt umulig å si. De vedtakene som er gjort nå er for at myndighetene skal få tid til å tenke seg om. Jeg tror dette kan vare til langt ut på høsten. At vi bruker storslegga nå og kommer i gang, er det eneste rette. Hva effektene av tiltakene blir – og om de fungerer – kan vi ikke vite før det har gått en stund. Beslutninger må tas underveis.

Ingen lignende situasjon i vår generasjon

– Har vi erfaringer fra før å bruke?

– Nei. Vi har ingen lignende erfaring i vår generasjon. Det nærmeste vi kommer er trolig spanskesyken, som var influensaviruset H1N1. Den var folk uten motstand mot og 15 000 døde bare i Norge. Kontakthyppigheten mellom folk er mye større nå, og alt går raskere enn det gjorde den gangen. Men i dag er helsevesenet oppegående på en helt annen måte enn i 1918. Sars og Mers-viruset er også koronavirus, med høyrere dødlighet, men mye lavere smittsomhet. Covid19 er enormt smittsomt i forhold.

– Hvor raskt kan man tenke seg å få kontroll på spredningen?

– Det mest løfterike scenariet vi har nå, er at kineserne har greid å drive viruset tilbake. Men om det er mulig å være like effektive som kineserne, er tvilsomt. De knallharde tiltakene – som portforbud – var tøffere enn her. Men prinsippet er det samme. Når spredningen er eksponensiell, teller hver dag. Det vil si at stigningen av antall smittede ikke lenger er gradvis, men blir stadig brattere.

Vi seiler i ukjent farvann nå

– Er det flere tiltak myndighetene burde sette inn nå?

– Det vet vi ennå ikke. Vedtakene nå sikrer den økonomiske tryggheten en periode fremover. Jeg er sterk tilhenger av å bruke statsfinansene til dette formålet.

– Økonomisk utrygghet sliter jo på folks psykiske helse?

– Ja, og Norge har mulighet til å gjøre noe. Vi må tro det er et liv etter denne krisa, og vi må sørge for at færrest mulig kommer i økonomisk uføre. Det vil koste Norge som samfunn mye mer enn det koster å kjøre på nå med økonomisk hjelp. Jeg ble nesten rørt – og stolt – av norske politikere som så raskt blir enige om krisetiltakene. Riktignok har de gravd dypt i statskassa, men de har fått til enighet om hjelp til en rekke grupper som ikke først var sikret.

– Andre land har andre strategier. Sverige som er så nær oss er mye åpnere fortsatt. Hvorfor er det slik?

– Vi seiler i ukjent farvann nå. Folk gjør forskjellige vurderinger, og vi vet ennå ikke hva som er riktig. I begynnelsen var jeg for eksempel skeptisk til å stenge barnehager og skoler. Hvem skal passe ungene til helsepersonell som må på jobb? Men nå står jeg fullt og helt bak rådene om stenging. Situasjonen endrer seg hele tiden.

Overrasket over at Covid19 rammer ulikt

– Hvorfor blir menn sykere enn kvinner og oftere smittet?

– Vi vet ikke hvorfor viruset rammer så ulikt, både på kjønn og alder. Det er jo veltrente 45-åringer som blir veldig syke, mens andre bare snufser litt. Virusforløpet er merkelig og uforutsigbart. Under spanskesyken viste det seg at immunapparatet overreagerte for mange, og at en såkalt «cytokinstorm» ble medvirkende til en del fatale sykdomsforløp. Jeg er overrasket over hvor ulikt det slår ut blant folk.

– På lørdag kom det meldinger om at en nyfødt baby var smittet av koronaviruset. Betyr det at viruset kan overføres fra mor til foster? Eller ble babyen smittet under fødselen?

– Det vet vi ikke. Ellers ser det jo ut til at barn blir lite syke av viruset. Men vi antar at de smitter videre.

– Mange eldre har tatt en lungebetennelsesvaksine, er det lurt?

– Ja, jeg tror det i utgangspunktet er greit, hvis de ønsker det. Men vaksinen er mot bakterier, såkalte pneumokokker, og får man den type lungebetennelse, behandles vi med antibiotika. Det hjelper jo ikke mot selve korona-viruset.

Oppfordring: Hold avstand og ring eldre venner

– Det snakkes nå om eksperimentell medisin i tillegg til vaksineutvikling. Hva er siste nytt her?

– De foregår mye i kulissene nå, men erfaringsmessig er det ingen quick fix. En vaksine vil ta lang tid, trolig minst et halvt år å utvikle.

– Hva skal vi gjøre framover?

– Ta alle forholdsregler du kan. Det gjelder å holde på «social distancing». Hold avstand til folk som ellers kunne tenkes å smitte hverandre – venner, i butikken, også videre. Vi går inn i ensomhetens periode, og vi må følge med på våre eldre venner nå. Heldigvis er vi utstyrt med telefoner.

– President Trump skal ifølge kilder i den tyske regjeringen prøve å få firmaet CureVac, som for øyeblikket jobber med å utvikle en corona-vaksine, til USA. Lokkemiddelet er ifølge avisen betydelige summer penger til firmaet. Stemmer dette?

– Han fornekter seg ikke, og later samtidig som om pandemien ikke skjer. Amerikanerne ligger dårlig an, med en usedvanlig dårlig kollektiv disiplin som gjør at de har latt dette gå alt for langt allerede. Manglende sykeforsikringsordninger, dårlig infrastruktur på helse og stor sosial ulikhet kan gjøre at USA kan gå på en kjempesmell.

Her kan du lese flere saker:

• Stadig flere ønsker mer personlige begravelser. Men ekspertene er usikre på om det er en god idé

Dette er Kristen-Norges mektigste kvinner

Lurer du på hvordan en vaksine utvikles? Det kan du lese om i denne artikkelen. Norge er langt framme i vaksinearbeidet

Ingen vet hvor mange den irske kokka smittet med tyfoidfeber i USA for rundt 100 år siden. «Typhoid Mary» ble nemlig aldri syk selv. Hun måtte sitte 26 år i karantene

Vi har alle et ansvar for å ta koronarådene på dypeste alvor. Det er respekt for syke og eldre i praksis

---

Fakta om korona-pandemien

  • Koronaviruset sprer seg stadig, og mandag 16. mars 2020 var det registrert over 168.000 smittetilfeller. Det omfatter over 6.500 dødsfall og 77.000 friskmeldte fordelt på over 140 land og territorier.
  • Det er store mørketall, og disse er hardest rammet:
  • • Kina, unntatt Hongkong og Macau: 80.860 smittetilfeller, hvorav 3.213 døde og 67.490 friskmeldte.
  • • Italia: 24.747 smittet, 1.809 døde
  • • Iran: 14.991 smittet, 853 døde
  • • Sør-Korea: 8.236 smittet, 75 døde
  • • Spania: 8.744 smittet, 297 døde
  • • Tyskland: 4.585 smittet, 11 døde
  • • Frankrike: 5.423 smittet, 127 døde
  • • USA: 3.602 smittet, 66 døde
  • • I Norge er 1.169 smittet (3 døde), i Sverige 1.040 smittet (6 døde), i Danmark 898 smittet (1 død), i Finland 241 smittet og på Island 180 smittet.
  • • Latin-Amerika og Karibia: 711 smittet, 7 døde
  • • Afrika: 371 smittet, 8 døde
  • • Oceania: 358 smittet, 5 døde
  • Kilde: AFP, Johns Hopkins CSSE, FHI, NTB

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter