Oppdrettslaksen lider!

Det var den gang laksen brakte velstand for kystfiskerne og sårt tiltrengte tilleggsinntekter for bøndene i dalførene. Hvor ble laksen av? Sur nedbør på 1950-tallet og utover, økt garnfiske i fjordene og parasittangrep gjorde sitt til at antall lakseelver og antall kg fisket opp pr. sesong ble kraftig redusert. Men laksen var jo fortsatt kongen blant fiskene, den levde jo både i havet og i elvene, og var den dyreste fiskesorten som ble servert på norske middagsbord, og spesielt på norske restaurantbord.

I våre dager er ikke laksen overveiende hyppig tilstede på norske restaurantmenyer, oppdrettlaks er blitt billigmat og fyller kjølediskene på like linje med et annet masseprodusert animalsk produkt, nemlig kyllingbroilere. Både oppdrettslaks og broilere blir produsert med en suveren forakt for dyrenes ve og vel og respekt for at både en fisk og en kylling er et levende vesen med behov for utfoldelse og god ernæring i et miljø uten stress. Hva har gått galt på veien, hvorfor har oppdrett av laks og sjøørret blitt en formidabel økonomisk suksess, men en katastrofe med hensyn til dyrevelferd, genetikk og forurensning av miljøet?

For å gi et svar på dette spørsmålet, må man se på oppstarten på det hele, først og fremst på mangel på kunnskap om laksens behov, og hva som skjedde når villaks ble stengt inne i trange, overfylte merder. Fiskeoppdrett er et av de største inngrep i naturen vi har gjort siden vi begynte å holde tamme husdyr. Konsekvensene av de feil som gjøres i sjøen er på mange måter mye større enn dem vi bittert har erfart i tusener av år på landjorden.