Presten er der når det gjelder
DØDSBUD: Når ulykken er ute, når noen dør brått og uventet, er det ikke først og fremst livssynet til den som kommer som teller, men om noen faktisk kommer.
SORG: «Å gå med dødsbud er en dypt menneskelig og meningsfull oppgave. Det er ikke et privilegium, men et ansvar», skriver innsenderen. Bildet er fra en begravelse i Havstein kirke.
Kallestad, Gorm
Stein Phabian Strømme Eide fra Humanistisk Ungdom tar i sitt innlegg opp en viktig utfordring: hvordan vi som samfunn ivaretar tros- og livssynsmangfold i møte med sorg, krise og eksistensielle spørsmål. Det er et poeng jeg deler og støtter. Samtidig mener jeg at løsningen ikke er å svekke den beredskapstjenesten vi allerede har gjennom Den norske kirke, men heller å bygge ut og inkludere flere aktører med samme profesjonalitet og tilstedeværelse.
I sitt innlegg skriver Eide at Norge diskriminerer ikke-kristne fordi Den norske kirke har et stort nærvær i offentlige institusjoner. Det han ikke nevner, er hva slags arbeid som faktisk gjøres der, og hvorfor.
Hvis ikke prestene – hvem andre?
Bestill abonnement her
KJØP
