Er jeg en kirkesnylter?

Som 52- modell er jeg vokst opp med flanellograf på søndagsskolen. Minnene jeg har derfra er fine. Søndagsskole var vanlig, og jeg gikk der, ikke hver søndag, med av og til sammen med jentene i den gata jeg vokste opp i. Jeg er vokst opp med en kristen kultur som ramme, men ikke som daglig «dose», med foreldre som kirkegjengere.

Som voksen har jeg nærmet meg en tro, og det har vært (og er) en årelang prosess. Et regnvær i mai ga meg mulighet til å lese mer i Åste Dokkas «En alvorlig lek – å tenke teologisk». Det er en fin bok, godt skrevet og mange gode nyanserte refleksjoner. Men jeg hopper litt i stolen når jeg leser kapittelet om «De hellige alminnelige kirkesnylterne». Dokka bruker begrepet i en større kontekst, og hun nyanserer. Men begrepet treffer meg likevel. Det er ikke første gang jeg hører begrepet, og jeg tolker det som i samme sjanger som «kirkeshopper».

Min søken i troen