Omkamp om trosloven bekymrer meg

Kjell Ingolf Ropstad

Tros- og livssynsminister (KrF)

Vi er nå i innspurten med det historiske arbeidet for å skille stat og kirke. Jeg er glad for at alle partiene nå står sammen om den siste viktige delen. Samtidig varsler Ap omkamp om tros- og livssynsamfunnsloven. Det bekymrer meg.

Kan før til mindre dialog og åpenhet

Nylig la familie- og kulturkomiteen på Stortinget fram sin innstilling til ny tros- og livssynssamfunnslov. Med det er vi snart i mål med ny trossamfunnslov, et stykke arbeid som har pågått i flere år, og som jeg er stolt over å ha ansvar for. Vi har mer enn 850 tros- og livssynssamfunn i Norge. Disse bidrar til fellesskap, samhold og skaper liv og røre i små og store lokalsamfunn over hele landet. Uansett om det er store organisasjoner med medlemmer i hele Norge, eller de helt små, lokale tros- og livssynsretningene, som ikke har mer enn 50 medlemmer.

Derfor er jeg bekymret når Ap nå varsler omkamp om loven. Ap vil blant annet sette grensen på 500 medlemmer. Dette er dramatisk. Tall fra 2018 viser at hele 649 tros- og livssynssamfunn ville miste støtten dersom kravet til antall medlemmer settes så høyt. Tilskuddsordningene bidrar til kontakt mellom samfunnene og myndighetene, noe som igjen gir innsyn i og åpenhet rundt tros- og livssynssamfunns virksomhet. Dersom en stor grad av samfunnene nektes tilskudd fordi de har for få medlemmer, vil det føre til mindre dialog og åpenhet, og i verste fall mer lukkede trossamfunn.

LES OGSÅ: Slik vil de rødgrønne snu i Ropstads livssynspolitikk – viser kortene før omkamp etter valget

Tilskuddsordningene forebygger utenforskap

Jeg blir stolt av å se det samfunnsbyggende arbeidet tros- og livssynssamfunnene bidrar med. Tros- og livssynssamfunnene har vært viktige bidragsytere til det norske velferdssamfunnet, lenge før velferdsstaten eksisterte. Nettopp derfor har det vært så viktig for oss å sikre støtten til også de små tros- og livssynssamfunnene. Tilskuddene understøtter tros- og livssynsfriheten, men har også positive ringvirkninger for storsamfunnet. Tros- og livssynsamfunnenes diakonale og sosiale arbeid bidrar til et varmere samfunn. De forebygger ensomhet og utenforskap. Derfor har det vært en viktig kamp for oss å sikre at alle samfunn med minst 50 medlemmer skal ha rett på tilskudd.

Ap vil at trossamfunnene skal signere en samfunnskontrakt for å få tilskudd. Jeg ser ikke behovet for en egen kontrakt for tros- og livssynssamfunn. Jeg mener at i et liberalt demokrati som Norge skal trossamfunnene få drive sin religiøse virksomhet fritt og uten innblanding i indre forhold. I en tid der religion og livssyn til tider blir møtt med mistenksomhet, er det spesielt viktig å bidra til at vi som samfunn anerkjenner menneskers behov for å søke mening i tilværelsen. Dette er noe hver og en skal ha full frihet til å gjøre, slik de selv ønsker. Tilskuddsordningene skal bidra til at den enkelte kan finne et fellesskap for å utøve sin tro eller livssyn. Samfunnene skal innrette sin virksomhet innenfor rammene av norsk lov.

Viktige verdier

Jeg vil ha et samfunn hvor ulike tros- og livssynstradisjoner fritt kan komme til uttrykk. Et åpent og mangfoldig samfunn hvor også tro har en naturlig plass. Dette er viktige verdier som vi må hegne om. Forslaget til ny tros- og livssynssamfunnslov er et langt steg i riktig retning.

LES MER: