I en fersk stortingsinnstilling om ny tros- og livssynslov viser Ap, Sp og SV kortene: På en rekke punkter vil de endre livssynspolitikk og lov som statsråd Kjell Ingolf Ropstad og regjeringen sikret flertall for med Frp.

Om ukens Vårt Land-måling var valg nå, ville de rødgrønne tatt makten. Om de gjør det etter valget i september neste år, kan det bli ryddet i tros- og livssynspolitikk.

– Jeg tror nok vi da vil se på punkter på nytt. Vår strategi er sterkere engasjement for folkekirken, sier Sp-talskvinne Åslaug Sem-Jacobsen.

Sp-talskvinne Åslaug Sem-Jacobsen fremmer forslag om inspeksjoner og uanmeldte tilsyn hos tros- og livssynssamfunn.
Foto: Erlend Berge Sps Åslaug Sem-Jacobsem på sitt stortingskontor. Foto: Erlend Berge.

På spørsmål om Ap vil jobbe for å endre livssynspolitikken ved et rødgrønt samarbeid, svarer talskvinne Kari Henriksen:

– Den er forankret i vårt partiprogram og vil være førende for vår politikk.

Også SVs Freddy André Øvstegård varsler «korrigeringer», men forsikrer at ny trosfinansiering skal være «forutsigbar».

• Historisk avtale om landets nye livssynspolitikk – her er enigheten mellom Frp og regjeringen

Slik vil rødgrønne rydde i ny livssynspolitikk – sammen eller hver for seg

I innstillingen finner Ap, Sp og SV sammen på flere punkter – eller står sammen vekselvis. Skulle de forhandle en regjeringsplattform i 2021, kan det ventelig også bli «gi-og-ta» om livssynsfeltet. Her er Vårt Lands gjennomgang:

• Kirkedemokrati: Ap, Sp og SV gjør felles front. Alt når loven blir behandlet i Stortinget vil de sammen foreslå at kirkevalg skal gjennomføres på samme dag og i nærhet av valglokalene. Regjeringen ville la Den norske kirke få bestemme dette selv.

– Det er viktig at kirkedemokratiet fungerer og at valget er enkelt tilgjengelig. Valgdeltakelsen går opp når valgene avvikles samtidig og derfor er dette et demokratisk virkemiddel. Det er viktig at så mange som mulig innenfor kirken skal få delta, forklarer Aps Henriksen.

• Kvinnekrav: Sp slår lag med Ap i det alt kjente kravet om 40 prosent kvinnerepresentasjon i styringsorganer som forvalter støtte fra det offentlige. Også SV vil ha kravet innført.

• Styreverv: Ap og Sp har også krav om at representanter i trossamfunnenes styringsorganer som forvalter statlig støtte, skal være demokratisk valgt.

• Religiøse ledere: De to store partiene på rødgrønn side vil også skjerpe tiltak overfor religiøse ledere som kommer fra utlandet. De «skal ha eller skaffe seg» kunnskap i møte med vold i nære relasjoner, eksilerfaringer og sentrale verdier i det norske samfunnet.

• Medlemskrav: For dagens regjering var det en seier å få Frp med på å sette kravet for å få statsstøtte til 50 medlemmer i et trossamfunn. SV rører ikke ved regjeringens grense. Ikke bare Ap, men også Sp vil høyne kravet: Ap foreslår minst 500 – og Sp skriver i innstillingen minstekravet bør være 100.

• Nekte tilskudd: Ap og SV viser ingen nåde med tros- og livssynssamfunn eller ledere som utøver vold, tvang, krenker barns rettigheter eller bryter diskrimineringsforbud: Partiene foreslår å nekte tilskudd – eller avkorte det.

• Vigsel: SV ønsker i innstilingen at vigsler i trossamfunn etterpå må sanksjoneres – godkjennes – av kommunen. Det er SV alene om.

Sp lanserer en ny vri gå på inspeksjon hos trossamfunn

Regjeringens nye livssynslov legger opp til en ny form for rapportering fra trossamfunn knyttet til det å ha statsstøtte. Men Sp vil ha tøffere grep.

Partiet fremmer nå stortingsforslag om at det offentlige skal gå på inspeksjon i trossamfunn. Sp vil «forsterke tilsynet» med livssynssamfunn som mottar statsstøtte, «herunder inspeksjoner og uanmeldte tilsyn».

– Hvorfor?

– Når det nå kommer nye kriterier for rapportering, må jo livssynssamfunn vite at de følges opp. Det bør ikke være slik at det er oppslag i mediene som gjør at man får kjennskap til kritikkverdige forhold, svarer Sps Sem-Jacobsen.

I innstillingen tar partiet et lite oppgjør med det å innføre en ny felles livssynslov for alle trossamfunn: «Proposisjonen går for langt i å deregulere Den norske kirke», heter det. Sp ønsket en egen kirkelov, for å sikre Den norske kirkes «særskilte stilling i landets historie».

Men Aps «samfunnskontrakt» for trossamfunn vil ikke Sp og SV ha

I Aps sentrale fremstøt om en egen «samfunnskontrakt» mellom stat og trossamfunn for å utløse støtte, er partiet isolert. Ikke «den beste måten å sikre samarbeid», noterer eksempelvis SV. Men alle tre rødgrønne skriver i innstillingen at «staten bør innta en aktiv rolle i å fremme likestilling og demokrati også når det gjelder tros- og livssynssamfunn».

Men Ap, Sp og SV støtter hovedmålet i innstillingen: Felles lov for alle trossamfunn, ny finansieringsordning og målet om «det livssynsåpne samfunnet».

KrF ser et ideologisk skille – men den kjøper ikke Ap

KrFs Jorunn Gleditsch Lossius, som har vært saksordfører er tilfreds med nettopp det. Likevel ser hun nå et ideologisk skille i livssynspolitikken. Derfor ble det heller ikke noe forlik over partigrensene, som det flere ganger tidligere har vært om kirkepolitikk og livssyn.

– Det virker nå som Ap vil at trossamfunn skal forplikte seg bak det som er Aps politiske mål. Det er et utrykk for ønske om kontroll og styring. Regjeringens vei er å bygge tillit mellom stat og trossamfunn, sier Lossius.

Ap-talskvinne Henriksen avviser at partiet mistenkeliggjør trossamfunn og kritikk om styring:

– Vi lytter til de troende som opplever å bli diskriminert ut fra den de er i trossamfunn. Derfor er det både riktig og viktig at vi drøfter kriterier for tilskudd ut fra de undertryktes side.

Ap-talskvinne refser KrF – gikk til «ytterste høyre fløy»

Ap og de andre rødgrønne ble satt på sidelinjen da regjeringspartiene skaffet seg avtale med Frp alene om flertall for tros- og livssynsloven. Henriksen går kraftig ut mot KrF:

– Regjeringen er blitt mer konservativ i tros- og livssynsspørsmål. De valgte å gå til Frp på ytterste høyre fløy fremfor samling med oss. KrF har gjort et linjeskifte i dette arbeidet på Stortinget. Historisk har KrF og Ap hatt et stort verdimessig engasjement og drev sammen frem mange av de gode løsningene da kirkeforliket i sin tid kom på plass.

Ap-talskvinne Kari Henriksen tar et oppgjør med KrFs valg av partner i livssynspolitikken: – KrF har gjort et linjeskifte, sier hun.
Foto: Erlend Berge Aps Kari Henriksen. Foto: Erlend Berge.

Null forlik – og faren for omkamp om tros- og livssynsgrep øker

Lossius avviser påstanden om linjeskifte. Hun mener avstanden er blitt større, fordi røde politikere over tid har «forsterket sitt ønske om kontroll». Derfor har det vært vanskelig å møte rødgrønn side.

– Men uten forlik øker vel risikoen for at rødgrønne snur på deler av livssynspolitikken om de får makt?

– Det vil i hvert fall få dramatiske følger for de minste tros- og livssynssamfunnene ved høyere medlemskrav. Da regjeringens lovforslag kom, ble den svært godt mottatt av livssynssektoren, svarer Lossius.

 

LES OGSÅ OM NY TROS- OG LIVSSYNSPOLITIKK:

• Historisk stortingssamling om kirkens «arvesølv» brems for videresalg til utlandet

• Dette var innholdet i Ropstads nye livssynspakke

• Regjeringen kan miste flertall om livssyn – her er kravene fra Frp og Ap

• Rødgrønne om livssynsforlik: Vi vil være med