Om gravferdsritualer
KIRKELIG GRAVFERD: Det virker for meg som om gravferden er i ferd med å bli et anneks til kirken. En satellitt som får sveve fritt uten å ha noen forpliktelse til å være en kirkelig handling.
RITUALE: Det er i våre kirkelige handlinger, med deres riter og kultus, at vårt trosgrunnlag som en kristen kirke kommer til syne, skriver Magnus Myhre. Bildet er fra Kåre Willochs bisettelse i 2021.
Lise Åserud / POOL
Mandag 14. november kunne vi lese i Vårt Land om hvordan kirken opplever å bli utfordret på sine gravferdsritualer. Folk ønsker å bruke kirken til livssynsnøytrale gravferder, og ifølge den aktuelle saken ble dette sett positivt på.
Jeg kan forstå intensjonen der man ønsker å fremstå åpen og inkluderende. Kirkens rolle er også alltid å møte mennesker med omsorg og varme. Likevel mener jeg man her må stokke kortene riktig og reflektere over gravferdens betydning for kirken. Det er i våre kirkelige handlinger, med deres riter og kultus, at vårt trosgrunnlag som en kristen kirke kommer til syne. Det er også i våre kirkelige handlinger at vår tro blir opprettholdt.
Troen sitter i veggene
