Norges unike posisjon

Aurora Nereid

Daglig leder Fellesrådet for Afrika

I løpet av perioden 2015–2020 har utallige resolusjoner vedrørende situasjonen i Burundi blitt vedtatt i Sikkerhetsrådet. Human Rights Watch dokumenterte i 2019 omfattende menneskerettighetsbrudd, tortur, seksualisert vold, og bortføringer.

9. juni kom meldingen om at den nylig avgåtte presidenten Pierre Nkurunziza hadde dødd av hjerteinfarkt. Dødsfallet og det nettopp gjennomførte valget skaper nå et sjeldent øyeblikk for å skape rom for dialog og påvirkning. Norge som nyvalgt medlem av Sikkerhetsrådet har nå en unik sjanse til å løfte menneskerettighetssituasjonen i Burundi.

Hutuer og tutsier

På tross av flere år der internasjonale krefter både fra FN og EU har forsøkt å påvirke utviklingen har den politiske situasjonen i Burundi gått inn i en negativ spiral. Det sittende regjeringspartiet CNDD-FDD har ført landet og dets innbyggere lengre og lengre bort fra fredsavtalen som ble signert i Arusha i 2000. Et viktig punkt i denne avtalen var maktfordelingen i parlamentet mellom de to etniske folkegruppene hutuer og tutsier. Tidligere skjevfordeling mellom disse to folkegruppene var roten til massakrene i Burundi i 1993 og folkemordet i Rwanda i 1994. Sikkerhetsrådet har understreket sin bekymring for at situasjonen som utfolder seg i Burundi skal utvikle seg til et nytt folkemord.

LES OGSÅ: Erstad: Kvifor skal Norge sitte til bords med dei mektige i FNs sikkerheitsråd?

Hardere hverdag

FN og flere menneskerettighetsorganisasjoner har siden 2000 dokumentert en forverring av situasjonen både for opposisjonelle og sivilsamfunnsaktører. Rommet for menneskerettighetsforkjempere og sivilsamfunnsaktører gikk ifølge organisasjonen CIVICUS’ årlige monitoreringsrapport fra å være innskrenket i 2018 til å være helt lukket i 2019. Det er ikke lenger rom for opposisjonelle, for journalister eller for at et fritt rettssystem skal kunne fungere.

Den vanlige burundier i gata har også fått en hardere hverdag, både sikkerhetsmessig og økonomisk. I perioden 2014–2020 har det blitt dokumentert en rekke tilfeller av forsvinninger, tortur, seksualisert vold og trusler mot sivile. Bruken av uforutsigbare og tilfeldige granatangrep mot befolkningen har også økt. Som innbyggere i et av verdens fattigste land lever ni av ti under en dollar om dagen, en situasjon som for mange har forverret seg under koronakrisen.

Sanksjoner

Sikkerhetsrådet har ved flere anledninger fordømt volden og menneskerettighetsbruddene som foregår i Burundi. Senest i mars i år la COIB (the United Nations Commission of Inquiry on Burundi) frem sin rapport for Sikkerhetsrådet. Rapporten belyste den alvorlige, menneskerettslige situasjonen i landet der utenomrettslige henrettelser, og grove menneskerettighetsbrudd finner sted stadig oftere. EU-parlamentet har siden 2015 iverksatt sanksjoner mot konkrete personer i maktapparatet i Burundi. De ba i januar 2019 om at Sikkerhetsrådet skulle innføre sanksjoner mot navngitte personer som står bak en rekke menneskerettighetsbrudd i Burundi.

Unik posisjon

Etter et lite gjennomsiktig og mye omdiskutert nasjonalvalg i mai i år, ble en av Nkurunzizas nærmeste generaler Evariste Ndayishimiye erklært som valgvinner. Med Nkurunzizas dødsfall står Burundi nå ved et veiskille. Spørsmålet nå er hva dette maktvakuumet vil ha å si for den dype politiske og økonomiske krisen landet er inne i.

Med sin lange erfaring gjennom bilaterale og multilaterale samarbeid i Burundi står Norge i en unik posisjon til å løfte nettopp menneskerettighetssituasjonen høyt på Sikkerhetsrådets agenda. Som nyvalgt medlem av Sikkerhetsrådet må Norge nå kjenne sin besøkelsestid og stå for sitt kandidatur som en tydelig forkjemper for menneskerettigheter i FNs viktigste organ.

LES MER: