Krenker trossamfunnsloven menneskerettighetene?
RELIGIONSFRIHET: Det er ikke en menneskerettighet å motta økonomisk støtte til å drive tros- og livssynsutøvelse.
FRIHET: – Adgangen til å utøve egen tro eller overbevisning må være underlagt de samme begrensningene som alle andre menneskerettigheter, skriver professoren. På bildet: Robin Andersen, utbryter fra Menigheten Samfundet. Menigheten har vært gjenstand for debatt i sommer.
Matilde Solsvik
Lesere av de kristne dagsavisene Vårt Land og Dagen har over en lengre tidsperiode fått servert en rekke saker der den statlige finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunn har blitt satt under lupen. Sakene spenner bredt, fra den høyprofilerte og fortsatt pågående saken mellom staten og Jehovas vitner, via tilsynssaker igangsatt av Statsforvalteren mot Jesus Church, Brunstad Christian Church (BCC) og Menigheten Samfundet for mulige brudd på regelverket for finansiering, og til rettssakene der både Ateistene (tidligere Hedningsamfunnet) og Norsk vegansamfunn har reist sak mot staten for å kreve anerkjennelse som livssynssamfunn.
Rådende samfunnssyn
På tvers av disse sakene har framstillingen gjennomgående vært kritisk – Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk har omtalt Statsforvalteren som et «religiøst smakspoliti», jussprofessor Ola Johan Settem har karakterisert undersøkelsessaken mot BCC som en mulig krenkelse av trossamfunnets rett til religionsutøvelse, og KrF-leder Dag-Inge Ulstein har omtalt den statlige styringsviljen overfor tros- og livssynssamfunn som en form for «semi-kommunisme». Mon det.
Bestill abonnement her
KJØP
