Noen tanker om transpersonalitet og seksuell dysfori

Det går en debatt om behandling av transpersonalitet i Tidsskriftet. Dette er et særdeles viktig tema fordi det ofte dreier seg om unge mennesker i livets startfase. I dag synes det å være nærmest en epidemi om å føle at man er født i feil kropp.

Denne utviklingen har kommet i løpet av ultrakort tid. I Sverige har det vært en dramatisk økning av pasienter som har søkt kjønnskorrigerende klinikker i perioden 2010 - 2016. Enhver med medisinsk utdannelse vil stille spørsmålet: Hva er kilden, årsaken? Det kan ikke være noe med menneskenaturen, for den kan ikke endres så dramatisk på så kort tid. Det må være samfunnet som har endret seg, og gitt utviklingsmuligheter for en slik epidemi. Det kan skrives bøker om denne utviklingen.

En vanlig inndeling av transseksualitet baseres på alder, og skiller mellom dem som har slike følelser før og etter pubertet. Amerikanske tall viser at i den unge gruppen vil opp til 80 % oppleve at disse følelsene vil forsvinne med tiden. Det er noe man vokser av seg. Disse unge skal behandles med omsorg, forståelse og trygghet. De skal ikke henvises til sexologer. Disse barn skal følges med empati og må læres opp til å betrakte seg som normale. Da vil de få et normalt liv Det er særdeles viktig at disse unge beskyttes mot en forståelse av at dette er en tilstand som trenger behandling. For da minsker sjansen for at den vil gå over av seg selv.