Når Guds navn misbrukes

I «Korsets Seier» (9/6) utfordrer MF-professor Terje Hegertun pinsebevegelsen til å «tåle uenighet». Bakgrunnen er at Den norske kirke i januar i år vedtok å velsigne ekteskap mellom to av samme kjønn. Nå ønsker Hegertun at også pinsevennene skal bli et «uenighetsfellesskap» som gir rom for ulike syn i sine menigheter. Selv er jeg ikke pinsevenn, men en evangelisk-luthersk kristen som har meldt meg ut av Den norske kirke fordi den har avsatt Skriften som øverste norm for tro, lære og liv. Jeg må advare pinsevennene mot å gjøre det samme.

Det er ikke sant at Den norske kirke har godkjent to likeverdige syn i kirken. De to syn er: Bibelen sier ja til likekjønnet ekteskap, og: Bibelen sier nei til likekjønnet ekteskap. Det første er blitt kirkens offisielle lære. Kirkemøtet tillater ingen menighet å nekte noen å inngå slikt ekteskap i deres kirkehus. Ansatte i kirken kan få slippe å medvirke. Ordning likner helsepersonells reservasjonsrett mot å medvirke ved abortinngrep. Men kirkens lære er entydig: To av samme kjønn kan inngå ekteskap med kirkens velsignelse.

Hegertun påstår nå at det som konstituerer kirkens enhet er at «vi holder fast på nåden i Kristi kors og oppstandelse». Men den felleskristelige trosbekjennelsen er langt mer omfattende. Og apostlenes lære og formaninger er forpliktende for Jesu Kristi kirke. Når Hegertun vil gjøre hele etikken til et område man kan være uenige om, har han intet grunnlag for dette i Skriften. I Bibelen finner vi at ekteskapet er en skaperordning for mann og kvinne, og seksuelt samliv mellom to av samme kjønn er fordømt med sterke ord overalt hvor det er omtalt. Her finnes ikke rom for to motstridende syn.