Når Dokka leser Paulus

I mitt innlegg i VL 20/5 påpekte jeg at Åste Dokka (i VL 14/5) har rett i at underordning kan bli et svært skadelig konsept hvis eneste budskap er at menn skal bestemme i ekteskapet. Et sentralt poeng for kristne som sier ja til underordning, er derfor å få frem at menns oppgave ikke er å forsikre seg om at ektefellen underordner seg, men derimot å vise selvoppofrende kjærlighet.

Jeg noterer at et slikt perspektiv ikke gjør særlig inntrykk på Dokka. Isteden slår hun fast at min forståelse kan «føre til mer hverdagslig hersing og undertrykking, og det synes i alle fall jeg er et problem». Slik insinuerer hun at jeg kanskje synes den slags er uproblematisk. Det er ufint.

Særlig mer nyansert blir hun ikke i sin beskrivelse av mitt syn på Bibelen. Slik karakteriserer hun min såkalte metode: «Hvis han lurer på hva han skal mene om noe, kan han bare gjøre et søk i nett-bibelen og parafrasere det han finner der». Påstanden er fordummende. Jeg har skrevet mye om at det iblant byr på utfordringer å tolke Bibelen, å lese tekster i lys av hverandre og å lete etter de bærende prinsipper i tekster som er formet i en helt annen tid.