Kommentar

Nei, nei, nei og nei

Det finnes ingen god måte å leve med faktisk paulinsk underordning i dag.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I følge ordboka betyr ordet «underordne» å «ordne, bringe inn under noe(n) viktigere, mektigere». Å «underordne seg» betyr å «(lydig) tilpasse seg de gjeldende normer; innordne seg.»

I debatten om underordning som har gått i kjølvannet av et intervju med Sofie Braut, har betydningen av ordet underordning druknet. Ingen som har skrevet eller blitt intervjuet har definert eller konkretisert hva vi egentlig snakker om. Men ordboka gir oss svaret. At én ektefelle underordner seg den andre, gir ikke bare to sett ulike oppgaver, men også ulik makt. Underordning handler altså ikke bare om komplementaritet, men om hierarki. Og makten i ekteskapet blir ikke borte dersom vi later som om den ikke er en relevant faktor.

Vi trenger korrigering

«Tillfället gör tjuven» sier de på svensk. Det er anledningen til å stjele som gjør at noen følger impulsen til å ta ting de ikke eier. Derfor har vi ordninger som minimerer slike muligheter. Samfunnsstrukturen skal gjøre det lett å velge godt og vanskelig å velge dumt. Hadde folk for eksempel hatt anledning til å robbe eksen legalt ved en skilsmisse, hadde det garantert forekommet. I vår falne verden trenger vi strukturer som holder oss på matta.

Jeg har prøvd å leve meg inn i hva under- og overordning ville betydd i mitt eget samliv. Sett at det var jeg som var overordnet, hva hadde jeg brukt den makten til i pressede situasjoner? Jeg er ganske sikker på at jeg kunne ha brukt den til å gi meg selv fordeler: Sove litt lenger, la mannen håndtere nok et tisseuhell. Men hva med de ikke-pressede situasjonene? Min egen erfaring etter femten års ekteskap er at vi begge trenger hverandres motmakt, også i fredstid. For når jeg blåser meg opp i selvrettferdighet og er sikker på at jeg har båret mer enn halvparten av dagens byrde, har ofte min mann en annen fortelling. At vi ikke har en struktur som i seg selv tilgodeser mine eller hans synspunkter, er et gode for forholdet. Vi trenger alle å holdes tilbake fra egoismen vår – og det bør kristne som framsier syndsbekjennelsen hver søndag vite godt.

Idealisert

Pastor Tone Lise Gustavsen skrev i Vårt Land 4. mai om underordning. Det bildet hun tegner av ekteskapet er idealisert og tar ikke høyde for at vi alle bare er mennesker. Hun tar til orde for en underordning under en Kristus-lik ektemann, og med det lager hun en fiktiv ramme for idealet sitt. Men hva skjer når man slipper underordningsidealet løs på en høyst feilbarlig virkelighet?

Hvis mannen selv kan velge om han vil ta hensyn til sin kones synspunkter og behov, krever det enormt mye klarsyn og disiplin for at han ikke velger en urettferdig fordeling av byrder og gleder. Eller, hvis han er den typen, at han ikke tyr til vold. Rundt en av fire kvinner i Nord-Europa har opplevd partnervold. Antakelig er noe av årsaken at mannen i kraft av sin fysiske overlegenhet kan slå uten fare for seg selv. Men også den kulturelle overbygninga er viktig, noe Berit Hagen Agøy satte fingeren på i Vårt Land på onsdag.

De unge nykonservative

I Norge har det lenge vært tyst på konservativt hold når det gjelder underordning: På FBBs (Foreningen for Bibel og bekjennelse) svært innholdsrike hjemmesider står det ingenting om ekteskap under emneknaggen «underordning». I følge den amerikanske forfatteren Rachel Held Evans responderte evangelikale miljøer på 70-tallsfeminismen med en hierarkisk forståelse av ekteskapet. Den vinner stadig terreng i reformerte miljøer i USA, og nå også i Norge. Det er de unge konservative som fremmer trenden hos oss, og ikke de lutherske tradisjonalistene.

Kvinner i urmenigheten skulle underordne seg ektemennene i alt, som under Kristus, skriver Paulus. Smak litt på det.

—  Åste Dokka

Professor Ingunn Folkestad Breistein sier i et intervju i Vårt Land at underordningsdiskursen for noen kristne er en del av en kulturkamp. Man henter fram visse ord og motiver fra det bibelske for å bruke det i en avgrensning mot noe annet. Men det å være programmatisk motstrøms er akkurat like avhengig av tidsånden som det å følge hopen.

Paulus og kvinnene

Underordningstankegangen kommer tydelig fram i flere av Paulus’ brev. Der står det også at kvinner skal bli frelst gjennom barnefødsler, tie i forsamlingen, dekke til håret under bønn og ikke klippe det, at vi ikke skal ha autoritet over en mann, ikke ha flotte frisyrer, gull, perler eller dyre klær. Kvinner i urmenigheten skulle underordne seg ektemennene i alt, som under Kristus, skriver Paulus. Smak litt på det. De kjønnsidealene han holder fram er oss dypt fremmede, med god grunn.

Paulus skrev ikke til kvinner i et likestilt land, han skrev inn i en hierarkisk kultur der noen mennesker eide andre mennesker. Paulus mente forøvrig også at slaver skal lyde sine herrer i alle ting, også når herrene var vrange. Underordning var ikke et fritt valg for de fromme innomhus, men beinhard forskjellsbehandling som gjennomsyret hele samfunnet. Hvis man skal leve slik Paulus foreskrev, må man gå mye lenger enn hva de konservative stemmene til nå har tatt til orde for. I tillegg bør man legge ned fagforeninger og si nei til medbestemmelse på arbeidsplassen.

Den som underordner seg kan ikke selv angi rammene, da er det ikke lenger underordning. Den enorme sårbarheten som er konsekvensen av en reell underordning kan det ikke være opp til en feilbarlig mann å verne. Det kan ikke være ektemannens godhet som skal sørge for at konas integritet ikke blir tråkket over, det ansvaret må hun faktisk være med å bære.

Jeg har vært i tvil om jeg virkelig skulle skrive noe om dette temaet

—  Åste Dokka

Paulus er min bibelske yndlingsforfatter, Romerbrevet bør absolutt alle lese. Han fremmer en radikal inkludering og likebehandling som var helt ny i hans samtid. Men som så mange menn (og kvinner) var Paulus også feilbarlig.

Et ladet spørsmål

Jeg har vært i tvil om jeg virkelig skulle skrive noe om dette temaet. Bare det å stille spørsmålet «bør kvinner underordne seg?» (som min egen avis har gjort) er å aktualisere og til dels legitimere synspunktet. Hvis noen «bare spør» om vi bør forby kjøttproduksjon i Norge, så er det et svært ladet spørsmål.

For meg er spørsmålet om underordning uhyrlig. Svaret må blir nei. Nei, nei, nei og nei. Det finnes ingen god måte å leve etter de paulinske hierarkiene på. I Bibelen finnes det ting vi ikke kan gjøre normativt i vår tid. Å hevde noe annet, er alltid tildekkende, og ofte svært uansvarlig.

Åste Dokka

Åste Dokka

Åste Dokka er kommentator i Vårt Land. Hun er ordinert prest i Den norske kirke, forfatter og har en ph.d. i teologi. Hun kom til Vårt Land i 2017 og skriver om teologi, kirke, eksistens og kultur.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Kommentar