Menns ansvar og kvinners underordning

Da kona mi og jeg giftet oss for 31 år siden, brukte presten hele sin tale til å snakke om underordning – hvilket vakte en viss oppsikt. Han visste at vi var aktive i Misjonssambandet, at jeg skulle starte på Fjellhaug Misjonsskole, og han var åpenbart skeptisk til mitt konservative ståsted.

Likevel valgte han ikke innfallsvinkelen til Åste Dokka (i VL 14/5) og argumenterte for at Paulus var «feilbarlig». Isteden gjorde han til et hovedpoeng at oppfordringen om underordning var skrevet fra Paulus til gifte kvinner, og altså ikke var adressert til menn. Så betonte han at menns oppgave ikke var å forsikre seg om at ektefellen var underordnet, men derimot å elske «konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den» (Ef 5,25).

Hvis jeg må velge mellom Åste Dokkas perspektiver og veiledningen fra Paulus blir valget enkelt

—  Espen Ottosen

Jeg tror dette perspektivet er helt avgjørende. Og når det mangler – som i Åste Dokkas bastante tekst «Nei, nei, nei og nei» – blir selvsagt underordning et skremmende og skadelig konsept. Jeg er helt enig med Dokka i at hvis underordning bare handler om at den ene i et samliv har mer makt enn andre står vi overfor en oppskrift på maktmisbruk.

[ Skal kvinnen være underordnet mannen i ekteskapet? Dette mener organisasjonene ]

Elske, ikke herske

Helt annerledes tror jeg at situasjonen er hvis mannen altså tenker at hans oppgave er å elske ektefellen med samme selvoppofrende kjærlighet som Jesus viste da han ga livet sitt på korset. For da er det opplagt at mannen skal elske og tjene – ikke herske. Da går det an å se for seg at ekteskapet primært handler mer om innta ulike roller, om komplementaritet, istedenfor ideen om at den ene skal bestemme over den andre.

Mye mer kan sies om dette temaet, og jeg synes Sofie Braut gir en glitrende analyse i VL 18/5. Derimot synes jeg Åste Dokka forenkler temaet på en uheldig måte. Hennes litt lettvinte løsning innebærer dessuten å be leserne om å velge mellom å lytte til henne eller å lytte til den feilbarlige Paulus. Skråsikkerheten er påtagelig: «Det finnes ingen god måte å leve med faktisk paulinsk underordning i dag».

Gode råd fra Paulus

Selv leser jeg Dokkas analyser med interesse. Jeg synes ofte hun er klartenkt og velformulert. Men hvis jeg må velge mellom hennes perspektiver og veiledningen fra Paulus blir valget enkelt. Særlig når begrunnelsen Paulus benytter når han skriver om ektefellenes roller og oppgave i ekteskapet er koblet til evangeliet om Jesus.

[ Sofie Braut lever med mannen som overhovudet i familien ]