Når diakoni blir identitetspolitikk
FOTOUTSTILLING: Når offentlig kommunikasjon om diakoni ikke har en tydelig skapelseteologisk forankring, framstår diakonien som et «brand» for å fremheve sin egen organisasjon.
SKAPER DEBATT: Fotoutstillingen «Gi oss en drøm vi kan tro på – en fotoutstilling om diakoni» har fått førsteamanuensis Gyrid Gunnes til å reagere.
Foto: Håvar Bjelland / Kirkens Nødhjelp
Svaret til Paal Berg, en av fotografene bak fotoutstillingen Gi oss en drøm vi kan tro på – en fotoutstilling om diakoni, viser at han kan lite om diakoni (VL 28.7.23). Utstillingen bidrar nemlig til å svekke diakonien ved å ikke være diakonifaglig, teologisk, hymnologisk eller litterært kvalitetssikret.
Etiske refleksjoner
For det første: Det jeg etterlyser er selvsagt ikke et «metodekapittel». Utstillingen har mye tekst, langt mer enn det som er vanlig i en fotoutstilling. Det hadde ikke vært vanskelig å inkludere en tekst om den etiske refleksjonen rundt utvalg og brukermedvirkning. Bergs arroganse er ikke representativt for hvordan forskere ved VID arbeider så lydhørt og sensitivt som mulig, for å få ny innsikt i hva det innebærer å bruke ansiktene og fortellingene til mennesker i utsatte situasjoner, både som etisk og juridisk problemstilling.
