Avviser etisk glipp under fotoutstilling

Fotoutstillingen «Gi oss en drøm vi kan tro på – en fotoutstilling om diakoni» åpnet i mai på Rådhusplassen i Oslo. Nå vises den i Trondheim, som del av byfestivalen Olavsfest.

Men i Vårt Land denne uken fikk utstillingen hard medfart av forskeren Gyrid Gunnes. Gunnes, som er førsteamanuensis i diakoni ved VID vitenskapelige høgskole, mente organisasjonene som sto bak utstillingen benyttet seg av «visuell sosialpornografi» for å få fram sitt budskap.

De aktuelle organisasjonene er Kirkens Bymisjon, Signo, Diakonhjemmet, Frelsesarmeen, Kirkens Nødhjelp og Den norske kirke.

Nå svarer både Olavsfest og fotograf Pål Berg, som har vært prosjektleder for utstillingen.

[ «Fotoutstillingen er ikke sosialpornografi» ]

Ville de vist fram egne barn slik?

– Gunnes har tydeligvis ikke så mye kunnskap om hvordan profesjonelle fotografer jobber, sier Berg, og mener de involverte fotografene og organisasjonene har jobbet grundig med etiske spørsmål og fått samtykke fra alle involverte.

I debattinnlegget mente Gunnes at det var en asymmetri mellom fotografene og dem som var avbildet.

[ Les debattinnlegget til Gunnes her ]

Hun trakk særlig frem et nærbilde av en ukrainsk jente som på fotografiet tar farvel med familien sin. På Diakonhjemmets nettsider står det at bildet ble tatt etter at det ble opprettet lynrask kontakt med familien.

«Fotoet formidler at risikoen for at barnet ditt blir fotografert med et digitalkamera – etter en «lynrask kontakt» med ukjente fotografer fra et ukjent land – blir en pris foreldre i ekstremt sårbare situasjoner utsettes for og må være villige til å betale, for å motta hjelp de ikke kan la være å ta imot, skrev Gunne, og mente utstillingen var «farlig nær en instrumentalisering av utsatte menneskers nød for å fremme egen organisasjon».

Hun spurte også om ledere i diakonale organisasjoner selv vært villig til å plassere sitt eget barns ansikt eller sin egen syke kropp i fotografier som skal «eksponeres for ekstremt mange mennesker»

[ SE BILDENE HER: Lars Saabye Christensen har skrevet salme til fotoprosjektet ]

Vurderer metodekapittel

– Kunne du avbildet din egen familie på samme måte?

– Altså. Dette med instrumentalisering av menneskers nød, er påstander som vi på det kraftigste vil tilbakevise. Litt av bakgrunnen for kritikken, opplever vi at handler om at hun ikke vet så mye om hvordan vi jobber, svarer Berg.

Han sier de involverte fotografene har jobbet med prosjektet i to år, og at spørsmål om metode og etikk har stått i sentrum hele veien.

– Det er ikke vanlig å utstyre utstillinger med metodekapittel, men det er likevel en idé vi tar med oss. For en slik klargjøring ville vært viktig, sier Berg.

Han mener de ville brutt åndsverkloven hvis de ikke hadde hentet inn et informert samtykke fra de involverte.

– Vi jobber med sårbare mennesker, og ønsker å behandle dem med respekt. Og de det gjelder, har også hatt et oppriktig ønske om at historiene deres blir fortalt, sier Berg.

[ Amalie Laksov opplevde et svik hun aldri kunne tilgi ]

– Har tillit

Direktør på Olavsfest Steinar Larsen tilbakeviser også kritikken:

– Jeg ser frem til å vise utstillingen på Olavsfest 2023, sie Larsen, og omtaler utstillingen som «nydelig og sterk», og sier han har full tillit til aktørene som står bak.

– Jeg stoler på at de som er avbildet skjønner hvilken sammenheng bildene er brukt til. De ønsker selv at sin historie skal bli belyst, og det er ikke negativt.