«Når det gjelder orgel, er det mange stabukker som nekter utviklingen å gå videre»
KIRKEMUSIKK: Spørsmålet mitt er: Hvorfor er en del organister så innbitte motstandere av vår tids og framtidas kirkeorgler? Hva er de redde for?
ORGELMUSIKK: Hvorfor er en del organister så innbitte motstandere av vår tids og framtidas kirkeorgler? De uttaler seg og dømmer, uten å ha latt seg bli kjent med disse genuine pipeorgelets arvtakere! Hva er de redde for? spør Terje Haugom. Avbildet: Orgel i Sakshaug kirke
henning lystad
Lyd er luft i svingninger. Når man blåser i en fløyte, er det skråkanten i fløytas åpning som setter luften i fløyta i svingninger. Lengden og diameteren i røret før luften slipper ut, danner lys eller mørk tone. Jo mindre diameter og lengde, jo lysere tone, og omvendt. Samme prinsipp gjelder for en streng i piano, gitar osv. Tykk, lang streng gir mørk tone. Tungene i et munnspill og trøorgel likeså. Og membranen i en høyttaler skaper den tonen vi hører, avhengig av frekvens på signalene fra lydkilden. Høyttaleren lar oss kjenne igjen lydkilden – altså instrument eller stemme.
De første instrumentene
Uansett – tonene våre ører oppfatter består av en grunntone og et sett med overtoner, som gir oss en klangfarge og mulighet til å gjenkjenne hva slags instrument det spilles på. Om det blåses, klimpres eller slås – luften rundt lydkilden settes i hørbare svingninger, og vi oppfatter en autentiserbar klang eller tone. De første blåseinstrumenter var benfløyter, ofte fra dyre- eller menneskebein. Slaginstrumenter ble oppdaget via hule trestammer, og dyreskinn spent over en hul stubbe til tørk. Steinalderfolk med pil og bue fant ut at flere strenger på buen kunne spilles på, og så kom lyren, harpens forgjenger. David hadde nok en primitiv lyre!
