Mobilt grus- og asfaltverk på Ormsund

Da jeg flyttet til Bekkelagsveien, var det med den visshet at containerhavnen skulle flyttes til Sjursøya. Det tok sin tid, men våren 2016 ble alle containerne borte, nærmest fra en dag til en annen. Nå står det en enslig kran igjen, som etter planen skulle ha blitt fjernet i mai måned. I tillegg har det blitt losset noen hauger som i mine øyne ser ut som sand. Forbauselsen var mildt sagt stor, da jeg for et par dager siden fikk vite at haugene er ingredienser i et mobilt grus- og asfaltverk som etter planen skal begynne virksomheten til uka. Med alle de godkjennelser som trengs for å drive den slags, midt i et boligområde! Og endatil med to av Oslos byråders, Hanna Marcussen (byutvikling) og Lan Marie Nguyen Bergs (miljø), begge Miljøpartiet De Grønne (MDG) velsignelse?!? For som Hanna Marcussen angivelig skal ha sagt: «Asfalten lastes og losses sjøveien - og da er det så miljøvennlig» (eller noe i den duren).

Da jeg flyttet til Bekkelagsveien, verserte det flere planer om hva som skulle skje med Ormsund, når containerhavnen ble forvist til Sjursøya. Alt fra småbåthavn til fjordby. Bare de ikke bygger noen skyhøye blokker som tar hele utsikten, så er jeg fornøyd. Tenkte jeg. Men da hadde jeg ikke i min villeste fantasi forestilt meg at containerne skulle bli byttet ut med grus og asfalt. Da heller containere. Det støyer, men de forpester ikke luften med støv, slik som grus- og asfaltproduksjon vil komme til å gjøre. Og jeg er livredd for mere støv. Jeg er nemlig også astmatiker, slik som Lan Marie. Jeg trodde derfor hun hadde mer vett i skallen enn til (stilltiende?) å tillate et såpass forurensende foretak som asfaltproduksjon midt i et boligområde. For selv om Ormsund grenser til sjøen, er det ellers omgitt av henholdsvis en barneskole, et boligområde og en badeplass, hvilken kommunen for noen år tilbake brukte et for meg ukjent beløp på å anlegge. Grus- og asfaltproduksjon vil derfor ramme svært mange mennesker, de fleste av dem barn, på grunn av naboskapet til skolen. Særlig fordi barna er der på dagtid, i samme tidsrom som asfaltproduksjonen vil pågå for fullt.

Jeg vet ikke noe om asfaltproduksjon, men jeg har lest litt om erfaringene til dem som bor nær asfaltverk. De sier de er plaget av støy, støv og lukt. I «asfaltsesongen», når produksjonen går døgnkontinuerlig, må de skalke alle luker for å få sove. Vi har tydeligvis gledet oss for tidlig, alle vi som trodde vi skulle få nattesøvnen tilbake, nå som vi endelig var blitt kvitt containervirksomheten. Den foregikk også døgnkontinuerlig.