Mer enn bare lønn og IT
KUTT I DNK: Vårt Land kjenner Den norske kirkes arbeid så godt at det er vanskelig å si om lederne er uttrykk for ignoranse eller villet karikering.
SVARER: – Vårt Lands karikering av kirkelig byråkrati melder seg inn i rekken av forenklinger som bidrar til å gjøre oss dummere. På bildet: Kirkens hus, Den norske kirke.
Synne Folstad Moen
Den norske kirke er nødt til å kutte utgifter. Det er bra at man så langt som mulig forsøker å skåne arbeid i menighetene.
Vårt Lands leder kommenterte dagen kuttene ble kjent at «Den norske kirke må være en profesjonell arbeidsgiver, som utbetaler lønn og holder datasystemene i gang. Men utover det, skjer det viktigste arbeidet der menneskene er…». Senere noe nyansert, føyer omtalen seg inn i en lang rekke av nedskriving av sentral- og regionalkirkelig virksomhet. Vårt Land kjenner Den norske kirkes arbeid så godt at det er vanskelig å si om lederne er uttrykk for ignoranse eller villet karikering.
Aktiviteten på Kirkens hus er resultatet av en over 150 år lang kamp for økt kirkelig selvstyre. Fra opprettelsen av den frivillige kirkeorganisasjon rundt 1870 til etableringen av rettssubjektet Den norske kirke i 2017, har det vært et mål å sørge for større myndighet til kirkelige organer. Opprettelsen av Bispemøtet, bispedømmeråd, Kirkerådet og Kirkemøtet har alle bidratt til å flytte ansvar fra stat til kirke. Overflytting av ansvar medfører også behov for stillinger. Økt aktivitet på Kirkens hus må derfor betraktes som en seier for de som har heiet på kirkelig selvstendighet: Det vitner om økt ansvar og myndighet for kirken selv.
