Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Torsdag la kirkerådsdirektør Ole Edvard Wold-Reitan frem et dramatisk forslag for sine ansatte. Kirkerådet har tidligere bedt administrasjonen kutte i utgifter. Svaret til den ferske direktøren er et forslag om å redusere 23 prosent av stillingene i de sentralkirkelige rådene og bispedømmerådene. Dette utgjør 65 stillinger, og kommer på toppen av vårens varslede kutt på 19 stillinger.
Nå er det opp til Kirkerådet hva de vil gjøre med forslaget.
At byråkrater ryker før prester og andre i førstelinjetjeneste, viser en ansvarlig prioritering
Krise for arbeidstakere
Å miste jobben er ingen spøk. De fleste som opplever sin arbeidsplass som truet, vil reagere med uro, frykt eller protest. Det kjennes som en underkjennelse av det man har fylt dagene med. Det er en trussel mot og en nedvurdering av det man har vært med på å bygge opp og opprettholde. I nedbemanningsprosesser er det lett å oppleve seg verdiløs som arbeidstaker.
Dette er en situasjon ledelsen i Kirkerådet må ta på alvor. Et vedtak om så store kutt vil sende mange mennesker inn i krise.
Verne lokalkirken
På den andre siden må kirkeledelsen også håndtere en annen krise, og det er den større økonomiske situasjonen Den norske kirke står i. Ut fra saker Vårt Land tidligere har skrevet, og ikke minst ut fra tall Kirkerådet legger frem i dag, fremstår det som om kirken uansett må kutte kraftig i stillinger. At byråkrater ryker før prester og andre i førstelinjetjeneste, viser en ansvarlig prioritering.
En av konsekvensene av å bygge ned kirkebyråkratiet, er at det kan bidra til å svekke kirkedemokratiet. Det mest åpenbare er kutt i møtefrekvens og antallet saker de kirkelige organene skal ta stilling til. Det er uheldig. Like fullt er det viktig å huske at de høyere nivåene i kirken er avledet av de lavere. Og selv når de høyere tjener de lavere på en utmerket måte, er de lavere de viktigste. Sognene eksisterer ikke for Kirkerådets eller bispedømmets del, det er omvendt.
Den norske kirke må være en profesjonell arbeidsgiver, som utbetaler lønn og holder datasystemene i gang. Men utover det, skjer det viktigste arbeidet der menneskene er, i menighetene og kirkene som er spredt utover landet. Dermed må lokalkirken i størst mulig grad vernes mot kutt.
