Meninger kan endres. Det kan ikke legning.
HOMOFILI: Det er helt greit å føle ubehag hvis man ytrer seg om at homofili er galt. Jeg ville kalt det for godt skamvett.
FORDOMMER: «Noen mener at det er galt å elske en av samme kjønn, ut fra slik de tolker bibelen eller andre tekster. Det har de rett til å mene, men de må forvente at meningen vil møte offentlig motstand», skriver Liv Marit Nesset.
Michael Reichel / Ap / NTB/ Christine Henriksen
Juni har blitt juli, og gradvis ryddes regnbueflaggene ned fra balkonger og offentlige plasser. Årets pride, måneden som markerer mangfold og frihet til å elske den man vil, er over. For verdens skeive befolkning er dette både en etterlengtet feiring, en protest og et frirom fra fordommer og undertrykkelse.
For andre oppleves det annerledes. I Vårt Land forrige uke skrev Espen Ottesen at han frykter konsekvensene dersom samfunnet godtar å likestille et nei til pride med rasisme. Sylvi Listhaug hevder i en kommentar i Vårt Land at ytringsfriheten er under press, og henviser blant annet til reaksjonene på Åge Hareides sammenlikning av pride og propaganda. Begge formidler at offentlig motstand mot pride er under press, og de er ikke alene om å mene dette.
De som synes homofili er galt, har fått kjenne på hvordan det er å ha den upopulære meningen som ikke blir forstått og akseptert, og mange frykter andres responser på det de tenker eller føler. Som skeiv kan jeg forstå denne posisjonen. Men kanskje kan det hjelpe å vite mer om hvorfor man møter motstand, og hvorfor man slett ikke har blitt det nye offeret.
