Verdidebatt

Derfor mener jeg noe om homofili

DEBATTKLIMA: Det finnes mange gode grunner for at kristne bør holde munn offentlig om homofili. Så hvorfor er jeg ikke taus? Mest av alt fordi jeg blir skremt når noen sammenligner et nei til Pride med rasisme.

Iblant har jeg lurt på om det ville vært fornuftig å styre unna alle offentlige debatter som på et eller annet vis omhandler homofili. Trenger jeg virkelig å si enda en gang at «homofilt samliv er galt ifølge kristen etikk» eller noe sånt?

De siste ukene har jeg likevel havnet i slike debatter – om blant annet Terje Hegertuns bok, om Pride og om konverteringsterapi. Hver eneste gang blir jeg beskyldt for å diskriminere, fordømme og å være sexfiksert. Ofte kommer spørsmålet: «Hvorfor kan du ikke la folk være i fred?»

Espen Ottosen

Plages ikke av homofilt samliv

I møte med slik kritikk er et svar at jeg slett ikke ønsker å stikke nesa mi bort i andre menneskers seksualliv. Jeg verken plages av – eller har noe ønske om å hindre – at to voksne homofile mennesker lever sammen.

Riktignok er jeg ingen renskåret politisk liberalist. Med andre ord tror jeg ikke en stat bare kan vise til politimester Bastian i Kardemomme By når samlivsspørsmål skal reguleres.

Jeg tror ikke ikke en stat bare kan vise til politimester Bastian i Kardemomme By når samlivsspørsmål skal reguleres.

—  Espen Ottosen

Det høres jo fint ut å mene at mennesker kan «få gjøre som de vil» så lenge de ikke plager andre og er snille og greie. Men ofte er vi uenige om hva som faktisk er skadelig. Det er for eksempel lett å se for seg at Bastians motto både kan brukes for å forsvare og for å avvise polygami.

Like fullt er jeg grunnleggende politisk liberal når temaet er voksne menneskers seksualliv. Jeg ønsker meg ikke en stat – eller et lovverk – som på detaljert vis skal sørge for at alle etterlever en kristen seksualmoral. «Tvang til tro er dårers tale», skrev salmedikteren Grundtvig. Det samme gjelder langt på vei tvang til kristen livsstil.

Ikke den store kampsaken

Det er heller ikke slik at jeg tenker at de største etiske overtrampene i vår tid – i den grad slikt kan rangeres – handler om samliv. Derfor burde jeg kanskje snakket mindre om homofili. Isteden kunne jeg konsentrert meg om fremmedarbeidere i Qatar, om flytninger som drukner i Middelhavet eller om konsentrasjonsleirer for uigurer i Kina.

Alt slik er viktig. Jeg mener oppriktig at kristne bør engasjere seg mot moderne menneskehandel eller til fordel for marginaliserte grupper. Det forplikter at mange bibeltekster ber oss gjøre godt mot innflyttere, enker og farløse.

Slik sett kjenner jeg på et sterkt ubehag når såkalte kristenkonservative beskyldes for først og fremst å ville hindre homofile fra å kunne gifte seg. Noe har gått galt hvis opinionen tror at selve kampsaken for noen kristne grupper handler om homofili.

Noe har gått galt hvis opinionen tror at selve kampsaken for noen kristne grupper handler om homofili.

—  Espen Ottosen

Når jeg ikke kan tie

Jeg er engasjert i den indrekirkelige debatten om samliv fordi jeg mener at Bibelen gir en tydelig veiledning. Min overbevisning er også at et ja til homofilt samliv er et ja til en sekulær samlivsforståelse. Men jeg har egentlig bare ett enkelt svar på hvorfor jeg – i lys av relevante motforestillinger – i den allmenne offentlighet stadig sier noe om homofili. Og det er fordi jeg ikke kan tie når anklagen er at homofobi er omtrent som rasisme.

Da Åge Hareide i forrige uke advarte mot Pride-markeringer i fotballen, svarte mange ved å henvise til ulike aksjoner mot rasisme. Å markere Pride blir dermed rettighetskamp nøyaktig på samme måte som protester mot rasisme. Internasjonalt er budskapet at «gays are the new blacks».

Mitt inntrykk er at stadig flere ikke ser forskjellen mellom å ha en kristen samlivsetikk og å rangere mennesker ut fra hudfarge og etnisitet. Isteden blir overbevisningen om at homofilt samliv er strid med kristen etikk stemplet som å opptre hatefull overfor homofile. Det skremmer.

Enorme konsekvenser

Min vurdering er at å likestille rasisme med å si nei til Pride (eller nei til en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse) vil få enorme konsekvenser. Hvis en slik parallell aksepteres – av politiske myndigheter, av media og av det offentlige Norge – vil resultatet bli at:

  • Ingen konservative kristne, som er åpne om sitt syn på homofilt samliv, kan ha fremtredende stillinger i det offentlige Norge.
  • Omtrent ingenting som foregår i konservativ kristen regi vil kunne få offentlig økonomisk støtte.
  • Tydelige samlivsetiske uttalelser fra kristne vil føre til beskyldninger om «hatprat» og politianmeldelser.

Kort sagt tror jeg at kristne vil bli betraktet som annenrangs borgere

—  Espen Ottosen

Kort sagt tror jeg at kristne vil bli betraktet som annenrangs borgere hvis et nei til homofilt samliv blir sett på som et ja til rasisme. Derfor prøver jeg gang på gang å argumentere for at konservative kristne ikke rangerer mennesker. Vi forkynner faktisk at alle mennesker – uavhengig av seksuell orientering – er skapt av Gud og elsket av ham.

Mitt ønske er ikke å delta i en debatt som rammer homofile medmennesker. Jeg erkjenner at denne gruppen mennesker både er liten og sårbar. Mitt mål er derimot at kristne skal ha muligheten til å fastholde en forståelse av kjønn, sex og samliv som går på tvers av de ideene som fremmes gjennom Pride.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt