Lik pensjon for likt arbeid – rettferdig eller for mye forlangt?
Det er grupper i arbeidslivet som har lite eller ingen opptjening av tjenestepensjon etter dagens lovverk. Årsaken er til å skjemmes av - fordi de har en svakere tilknytning til arbeidslivet enn andre.
Lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4 bestemmer at innskuddet i en tjenestepensjonsordning: "…minst skal utgjøre 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G". I praksis gis det derfor regelmessig ikke tjenestepensjonsopptjening for lønn under 1 G, dvs. 96 883 kroner. Kvinner har lavere lønn, jobber mer deltid, mer midlertidig, har flere arbeidsgivere og flere permisjoner enn menn, og kommer derfor ut med dårligere pensjon enn menn.
Det er mer som skurrer. Etter Lov om obligatorisk tjenestepensjon § 1 c) gjelder loven bare for: "personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling". Deltidsansatte med mindre enn 20 prosent stilling får som oftest ikke tjenestepensjonsopptjening. Kvinner har mer deltid enn menn. Noen kvinner har dessuten kort deltid og engasjement hos flere arbeidsgivere, noe som kan resultere i at de til sammen har høy stillingsprosent, men ingen tjenestepensjonsopptjening hvis stillingen ikke er større enn 20 prosent hos noen av dem.
Det verste er kanskje likevel det at midlertidig ansatte, og andre med kortere ansettelse enn 12 måneder, ikke får tjenestepensjonsopptjening i det hele tatt. Siden vi vet at stadig flere har en løsere tilknytning til arbeidslivet, må vi også anta at flere vil komme økonomisk dårligere ut på grunn av denne regelen.
