Lærte vi noe av fredagens Skavlan?
Sist fredag fikk vi et nært og klokt møte med Jessica Andersson på Skavlan. Er vi villige til å lære av hennes historie?
Hun fortalte: "Når jeg kom hjem fra skolen og støvsugeren var på, da visste jeg at det var en fin dag. Når mamma var edru, gjorde hun rent."
Fredrik Skavlan fortjener en takk for fredagens program på NRK. Der fortalte artisten Jessica Andersson om sin oppvekst med en alkoholisert mor. Om hvordan det var å komme hjem fra skolen og huset var fullt av folk. Det var «mange fulle gubber i kjøkkenet og i stua,» uttalte hun. Til tider foregikk festene døgnet rundt, og når hun våknet og skulle på skolen, kunne det ligge folk på badegulvet. Hun opplevde også at når de voksne hadde drukket alkohol, ble de altfor fysiske. For henne resulterte ikke det i overgrep eller vold, men i opplevelser av voksne som ble for nærgående og gav ubehagelige klemmer til henne som barn. Samtidig formidlet Andersson en dyp kjærlighet og respekt for sin mor. «Hun er et utrolig fint menneske som har et misbruk. Det er ikke henne,» poengterte hun.
Med sin historie på Skavlan, gav Jessica Andersson stemme til en altfor stor gruppe i samfunnet, barn som vokser opp i alkoholiserte hjem. De dras mellom kjærlighet til sine foreldre og behovet for trygghet og kjærlighet i egen oppvekst. I dette livet blir de frastjålet sin barndom, og noen opplever tragiske hendelser som vold og overgrep.
