Lærerne kvier seg for å disiplinere elever
SKOLE: I fjor ble det meldt inn 20.000 tilfeller av vold og trusler mot skoleansatte i landets største kommuner. Løsningen kan ikke være mer lovverk, retningslinjer og handlingsplaner.
BEGRENSES: – Paragraf 9A i Opplæringsloven virker mot sin hensikt: lærerens makt begrenses og læreren holdes ansvarlig for utfordringer i klasserommet, skriver Kan Jørgen Skartveit.
Berit Roald
Paragraf 9A i Opplæringsloven har som intensjon at «skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.» Pedagog Ingrid G. Jørgensen viser i sitt tilsvar til meg (VL 28.10) at hun ikke forstår utfordringen ved paragraf 9A som jeg peker på i min kronikk (VL 17.10), og som handler om mer enn «lærers rettighet til å unngå urettferdige anklager».
Paragraf 9A vektlegger ensidig elevens subjektive opplevelse, og gir alle elever som enten opplever mobbing, føler seg utrygge eller sier de gjør det, fullstendig definisjonsmakt overfor alle voksne i skolen. Mobbeparagrafen reduserer dermed lærernes handlingsrom overfor elever som trenger å bli korrigert – fordi de mobber andre elever eller skaper utrygt arbeidsmiljø for medelever og for seg selv. Konsekvensen er at lærere kvier seg for å disiplinere elever på grunn av paragraf 9A.
I norsk skole øker omfanget av mobbing, vold og trusler både mot elever og mot lærere, ifølge Elevundersøkelsen fra 2022. Utdanningsnytt har avdekket at 20.000 tilfeller av vold og trusler mot ansatte i skolene ble meldt inn i landets tjue største kommuner i fjor.
