Nullitetssaker i Den katolske kirke

 «Vårt Land» skriver 14. august: «Datatilsynet behandler en klagesak mot Oslo katolske bispedømme. Kirkens praksis med å annullere tidligere ekteskap kan ha vært i strid med personopplysningsloven.» Det betyr vel at Anitas Bødtgers kraftige kritikk i «Vårt Land» 29. mai 2024 mot Den katolske kirkes tribunalpraksis angående havarerte ekteskap, og hennes klage til Datatilsynet nå har nådd toppen i «saksbunken». Vi får se hvordan det går.

Sikkert er det at Den katolske kirkes lære om ekteskapets uoppløselighet, og derav følgende praksis med avvisning av «gjengifte», har en teologisk basis som hverken Datatilsynet eller andre kan presse frem en endring av. Justering av teologien er en indrekirkelig trossak. Teologien gjør også at det er meningsløst å tale om «annullering» av ekteskap. Et ekteskap kan ikke annulleres. Men det kan bringes på det rene at ekteskapet fra begynnelsen av var en «nullitet» ut fra den grunnleggende naturrettslige og kristne ekteskapsforståelse.

Skulle saken ende opp med at det legges begrensninger på Kirkens mulighet til å foreta de undersøkelser som kan føre frem til en nullitetserklæring, vil taperen primært være den person (gjerne kvinne) som har levd i et ofte smertefylt ekteskap som dertil har vært «ugyldig» (f.eks. fordi det var inngått ved tvang eller lureri), hindres i å inngå et (nytt) ekteskap som anerkjennes av Den katolske kirke. Det kan få sørgelige konsekvenser for vedkommende resten av livet og over alt i verden.