Gry Larsen

Generalsekretær Care Norge

Hva som inkluderes og utelates i en resolusjon, og hvilke ord og uttrykk som brukes, er avgjørende for å ansvarliggjøre og peke ut retning. I 2019 er vi dessverre i ferd med å bli vant til at den retningen på likestillingsområdet går bakover, ikke framover. I for mange tilfeller må vi ta til takke med å hindre tilbakegang, samtidig som kvinner fortsetter å bli utsatt for bestialske overgrep i mange konflikter i verden og ikke får den beskyttelsen de trenger.

LES OGSÅ: Norge gjør det dårligere enn antatt: Svake på bistand til likestilling og kvinners rettigheter

Konservative krefter

De konservative kreftene har fått vind i seilene i internasjonale forhandlinger, og bruker makten til å kjempe for en reversering av fremgangen som er oppnådd de siste 25 årene. Land med en svært konservativ agenda knyttet til kvinners rettigheter og likestilling har i stadig større grad organisert seg og blitt mer høylytt i internasjonale forhandlinger. For fem år siden var de marginale, uten særlig makt til å få gjennomslag i sine forsøk på å utvanne de internasjonale normene. Nå er de sterkere og har blant annet fått Brasil og USA med på laget, to land med betydelig makt i internasjonale forhandlinger, og det ene med vetomakt i Sikkerhetsrådet.

I FNs sikkerhetsråd har det bare i år vært to resolusjoner der makten har blitt brukt. I april skulle Sikkerhetsrådet diskutere og votere over en FN-resolusjon om seksuell vold som våpen i krig. Med nobelprisvinnerne Nadia Murad og Dennis Mukwege i salen, truet USA med å legge ned veto mot resolusjonen hvis ikke tekst knyttet til seksuell og reproduktiv helsehjelp til mennesker som har overlevd seksuell vold ble endret. For å få vedtatt resolusjonen ble teksten fjernet, fordi USA mente at teksten indikerte støtte til abort for ofre av seksuell vold.

LES OGSÅ: Mensen hindrer jenter i Burundi i å gå på skolen

Stadig nye kamper

Forrige uke sto en ny kamp i Sikkerhetsrådet. Denne gangen handlet resolusjonen om hvor viktig implementeringen av FNs resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet er og at arbeidet med å gjøre ord til handling må intensiveres. Ukene i forkant har vi vært flere organisasjoner og land som har jobbet med å sikre at ikke også denne resolusjonen skulle utvannes. Underveis har land anført av blant annet Kina, Russland og USA fremmet forslag som ville undergrave de vedtak som Sikkerhetsrådet tidligere har fattet på området. Helt til det siste var det uklart hva som ville skje. Denne gangen ble det ikke truet med veto, men referanser knyttet til beskyttelse av kvinnelige menneskerettighetsforkjempere og fredsaktivister ble tatt bort underveis i forhandlingene.

Forslaget til resolusjon ble vedtatt, men teksten tar oss ikke fremover i arbeidet for å sikre kvinners beskyttelse og deltakelse i krig og konfliktsituasjoner. Trøsten får være at den heller ikke er et steg tilbake.

LES OGSÅ: Ulstein mener han har esset i ermet som kan sikre Norge plass i Sikkerhetsrådet

Trenger Norges stemme

Det er her vi er nå: Stillstand er en seier i det internasjonale klimaet knyttet til kvinners rettigheter og likestilling, spesielt når det kommer til kvinners rett til å bestemme over egen kropp.

Om åtte måneder blir det avgjort om Norge får en plass i Sikkerhetsrådet. Mer enn noen gang trengs det sterke likestillingsstemmer på innsiden og som deltar i alle diskusjoner på Sikkerhetsrådets agenda. Norge må være villig til å virkelig stå opp – i ord og smart handling – for å kunne utgjøre en forskjell. Den globale likestillingskampen må ha større ambisjoner enn at status quo er godt nok.