Sara Ellen Anne Eira

Leder i Samisk kirkeråd

«Mennesket er skapt i Guds bilde og er kalt til med stor forsiktighet å bruke og dele de ressursene og miljøet rundt som er gitt av Gud med kjærlighet. Dette for at alt levende kan leve fullverdige liv.» (World Council of Churches, Executive Commitee, 2012).

Sjefredaktøren om vindkraft

Bjørn Kristoffer Bore skriver i Vårt land 3. august om vindkraftutbygginger, han hyller utbyggingene som vakre og som fremtidige kulturlandskap.

Samisk kirkeråd vedtok 17. juni i år en uttalelse hvor vi sier at utbygginger av vindindustri er trusler mot menneskeliv og menneskers kultur i utvidet forstand. Dette handler om grunnlaget for samers liv og samisk kulturs overlevelse.

Samenes bosetningsområde

Vindkraftutbyggingene kommer ofte i tillegg til andre inngrep. Dette gjør at konsekvensene for lokale samiske næringsutøvere blir for omfattende. Det er riktig slik Bore skriver det; «Det er et stort problem når vindkraft, skogdrift, hyttebygging og scooterliberalisering spiser av restene.» Alle disse utbyggingene er faktisk det som truer samiske reindriftsutøvere og utmarksutøvere sin rett til å kunne utøve sin kultur. Dette vil til slutt påvirke hele det samiske samfunnet.

Alle kan noen ganger se seg litt blind på sitt eget ståsted og greier dermed ikke å se hvordan andre opplever samme sak. I kronikken skriver Bore at vi om 100 år vil se på vindturbuner som kulturlandskap. Jeg vil minne Bore om at det som eventuelt blir hans kulturlandskap, blir det på bekostning av samenes kulturlandskap. Områdene fra Finnmark til Hedmark i Norge er ikke såkalt villmark, de er heller ikke uberørt av mennesker. Det er bosetningsområdet til samene. Disse områdene har samene brukt, i lang tid. Vi har høstet av områdene og drevet med reindrift, og vi gjør det fortsatt. En dokumentasjon på dette er mangfoldet av samiske stedsnavn.

LES OGSÅ: Medlem i Motvind Norge: «Poenget er ikkje om vindkraft er stygt eller ikkje, Bjørn Bore»

Ødelegger beiteland

I Bores argumentasjon ligger også en tanke om at noen kulturer har en levemåte som er «riktigere» og bedre enn andre. Bore skriver at han lever godt med trafikkstøy. Det gjør han fordi han aktivt har valgt å bosette seg nettopp i en by. Dette kan godt være et bra liv for noen, men dersom det blir den eneste aksepterte levemåten, mister for eksempel reindriftssamene muligheten til å leve sine liv på en fullverdig måte slik Gud har skapt oss til.

Jeg vil peke på at reindriftssamene som ikke aksepterer vindkraftutbyggingene ikke gjør det bare fordi de selv ikke orker støyen av vindturbinene eller fordi vindturbinene er stygge. De aksepterer ikke utbyggingene fordi dette ødelegger beitelandet til deres reinsdyr. De gjør det fordi de ser at dyrene deres står i fare for å miste viktige beiteområder og fordi de ikke har alternative beiteområder å tilby sine rein.

Urfolks kultur truet

Mitt spørsmål til Bore blir da hvorfor han ikke ønsker at også mitt folk skal få velge det som for oss er det fullverdige livet? Hvorfor er hans levesett viktigere enn levesettet vi lever, og som vi ønsker å videreføre til våre neste? Et levesett der vi lever i samspill med naturen uten å ødelegge det.

Kirkenes verdensråd uttrykker bekymring over at urfolks kultur og levesett også i dag trues av nasjonale myndigheters lovverk og vedtak som tvinger urfolk til å assimilere seg inn i majoritetens levesett. Bore har kanskje en forestilling om at samenes levesett i dag ikke trues av norske myndigheters politikk og vedtak.

Dette stemmer ikke med virkeligheten. Dessverre har vi gjennom lang tid sett at tildelinger av vindkraftkonsesjoner i samiske områder ikke legger det samiske folks rettsforståelse, sedvaner og behov til grunn. Med denne praksisen er den samiske kulturens materielle grunnlag i land og naturressurser ikke sikret, på tross av at Grunnlovens § 108 burde sikret dette.

LES OGSÅ: Fire grunnar til at det stormar rundt vindkraft

Enkeltmenneskets fremtid

Jeg minner om vindkraftsaken på Storheia på Fosenhalvøya. Her klaget reindriftsutøvere i Sør-gruppen i Fosen reinbeitedistrikt/Fovsen Njaarke i oktober 2018 vindkraftutbyggingen på Storheia inn for FNs rasediskrimineringskomite (CERD). Før jul i 2018 anmodet CERD norske myndigheter om å stanse anleggsarbeidene til de hadde fått behandlet saken. Avslaget fra Olje- og Energidepartementet ble begrunnet med at anmodningen fra CERD ikke er rettslig forpliktende for Norge. Utbyggingen fortsatte som planlagt.

Jeg håper Bore i sin hyllest av vindkraften også er villig til å se på og fortelle historiene om de mer alvorligere konsekvensene for enkeltmennesker og deres fremtid på grunn av disse utbyggingene. Dette er konsekvenser som påvirker menneskers liv og hverdag direkte. For samisk kultur handler det om dens overlevelse eller ikke.

LES MER OM VINDKRAFT:

Vindkraft: «Oslo-arrogansen til sjefredaktør Bjørn Bore aukar polariseringa mellom by og land»

Prester til kamp mot vindturbiner: – Vi må forsvare samiske rettigheter og naturmangfoldet

Vårt Land mener: Vindkraft trengs i energimiksen, men må reguleres bedre