Den kjente svenske predikanten Ulf Ekman stiller følgende spørsmål: "Finnes det et brorskap som har en så sterk indre lojalitet at man hjelper hverandre i tykt og tynt, til og med på bekostning av annen lojalitet og kanskje t.o.m. moralske lover? Finnes det brorskap som i det ytre ser veldig bra ut, men som egentlig driver med sofistikert dyrkelse av døden og religions-synkretisme som har store likhetstrekk med satanisme?
Og han svarer selv: ”Ja det finnes, nemlig frimureriet!”
Jeg ble selv en gang spurt om jeg kunne tenke meg å bli med i Tempelridderordenen, som betegnes som en kristen avholdslosje og som har røtter helt tilbake til 1119. To meget fine personer ville stille opp som faddere og jeg fikk være med på et møte med sermonimesteren. Etter en nøye vurdering kom jeg fram til at jeg ikke skulle slutte meg til denne ordenen. Heller ingen andre av samme karakter. Hvorfor? Fordi jeg allerede den gangen, for mange år siden, ikke kunne forstå hva dette kunne gi meg utover det den kristne troen hadde å by på.
