Klok bibeltroskap

Dag Nordbø

Prest og rådgiver

Oslobiskop Kari Veiteberg har skapt reaksjoner i Vårt Land med sin kritikk av Espen Ottosen på Facebook. Med uttrykket «klok bibeltolkekunnskap» gir hun uttrykk for en måte å forstå bibeltekster på, som er i konflikt med det mange vil kalle «klassisk bibelforståelse».

Nå beskyldes hun for å svikte sitt kall som vokter av kirkens enhet. I mine øyne har biskopen tvert om virkelig vært tro mot sin gjerning som biskop. En som fører tilsyn, veileder og forkynner. Hun gjør jobben sin, og hun gjør den med styrke, tydelighet og klokskap.

Verdier utfordres

Og sakens kjernespørsmål er i dette tilfelle også kirkens kjernespørsmål: Hvordan tenker vi om menneskets grunnleggende og gudgitte rett til å elske? På hvilken måte legger kirken til rette for at vi mennesker skal kunne leve ut vår viktigste oppgave, å leve med hverandre i kjærlighet, respekt og troskap?

I denne saken har kirken kjempet mange kamper, både med seg selv og med andre. Gjennom tidene har verdier, tanker og holdninger blitt utfordret, og kirken har lett seg frem til nye svar i store spørsmål. I synet på kvinner, på slaveri og frihet, på verdien av ulike kulturer og forståelsen av skaperverk og forvalteransvar.

LES OGSÅ: Alf Gjøsund: Var det klokt av Kari Veiteberg å dele Ottosen-kritisk innlegg på sin Facebook-profil?

Klok bibeltroskap

De siste 50 årene har kvinners plass og rettigheter i kirkene verden over endret seg kraftig, og parallelt med dette har også synet på samliv og ekteskap vært i en rivende utvikling. Det har skjedd som en følge av at verdighet og rettferdighet har blitt løftet frem og tydeliggjort som grunnleggende verdier i den kristne tro, slik de også er det i en rekke andre religioner og livssyn.

Som troende ser jeg denne utviklingen som en følge av klok bibeltroskap. Det er en troskap som lar seg inspirere av bibelens grunntanke, at menneskets fremste hensikt er å leve i tråd med den kjærlighet Gud selv utsetter oss for. På denne veien trenger vi veiledning. Både av bibelens ord, og av Den hellige ånd. Det er en kraft som gir innsikt og forståelse av det grunnleggende i en skiftende tid. Det er en Hellig tidsånd som åpner øynene for hvordan vi i vår tid kan være en troende kirke der verdighet, respekt og rettferdighet er våre fremste kjennetegn.

Hellig tidsånd

Å nekte mennesker å leve sammen i troskap, kjærlighet og likeverd er ikke en del av dette. Å gjøre forskjell på mennesker gjennom å forbeholde enkelte liturgier for heterofile, hører heller ikke med. Å sette hensynet til kirkens enhet foran menneskets rett til å elske, er ikke et slikt kjennetegn. Ordet enhet er ikke et verdiord. Det blir det først når enheten bygger opp om verdier vi ønsker å leve etter. Kravet om å ta vare på kirkens enhet som rettes til oslobiskopen, er egentlig et krav om å nedskrive de grunnleggende og bibelske verdier biskopen selv lar seg veilede av og står for.

Kirkemøtet og biskopene lot seg i sin tid presse av det samme kravet. Resultatet ble at spørsmålet om likekjønnet samliv ble nedskrevet fra å være et grunnleggende spørsmål om menneskeverd, til å bli et spørsmål vi i enhetens navn gjerne kan tenke helt ulikt om. På både kort og lang sikt er dette ødeleggende for kirkens troverdighet som verdigiver i vårt samfunn. I møte med enhetskravets tåkeleggende funksjon, trenger vi mer klok bibeltolkekunnskap, drevet frem av Den hellige tidsånd. Takk til oslobiskop Kari Veiteberg for å bidra til dette.

LES DEBATTEN RUNDT OTTOSEN-BOKA:

• Bokaktuell Espen Ottosen: «Seksuell legning har blitt et identitets­spørsmål»

• Teologiprofessor Halvor Moxnes: «Espen Ottosen er ikke bibeltro»

• Ottosen svarer Moxnes: «Jeg tror Moxnes tar feil om hva Bibelens tekster refererer til»

• Moxnes med nytt svar til Ottosen: «I en rett lesning av Bibelen er LHBT-personer likeverdige»

• MF-lektor: «Både Moxnes og Ottosen er bibeltru»