ALF GJØSUND:

Samlende – også på Face?

Dette er «klok bibeltolkekunnskap», skrev Kari Veiteberg, og postet et innlegg som anklaget Espen Ottosen for ikke å være bibeltro.

En post på Facebook-siden til Oslo-biskop Kari Veiteberg fikk det yngste medlemmet i Stavanger bispedømmeråd, Therese Egebakken, til å sperre øynene opp. Biskopen hadde nemlig delt et debattinnlegg av TF-professor Halvor Moxnes med attesten «klok bibeltolkekunnskap». I innlegget går Moxnes i rette med Ottosens syn på likekjønnet ekteskap. Han hevder at Ottosen ikke er bibeltro.

En biskop bør ikke skrive og dele «noe så direkte og farget i en bestemt favør som virker så polariserende og splittende», mener Egebakken med adresse til Kari Veiteberg. – Det kan føre til at «de med en annen teologisk forståelse av Bibelen enn den Veiteberg har, føle seg støtt og ikke velkommen til kirken lenger», fortsetter hun.

Dette var to nye vrier på en gang.

For det første: Anklagen om at andre ikke er «bibeltro» kommer vanligvis ikke fra den såkalte «liberale» fløyen i kirken, som Moxnes tilhører. Hovedårsaken er at uttrykket «bibeltroskap» ikke har så stor appell i denne fløyen. Man har vært mer opptatt av kontekstualisering og tolkning enn av å være tro mot selve ordlyden i bibelordet.

Nå bruker professor Moxnes uttrykket på en ny – mange vil mene forfriskende – måte: Han mener bibeltroskap er å være tro mot det han oppfatter som Bibelens grunnleggende budskap, ikke mot det enkelte påbud eller forbud i Bibelen. På det grunnlaget anklager han den mer konservative Ottosen for ikke å være bibeltro.

Den neste vrien står bispedømmerådsmedlem Egebakken for. Hun har selv et tradisjonelt syn på likekjønnet ekteskap, og tilhører dermed en gruppe som anklages for å ville lukke kirken. Nå mener Egebakken at biskop Veiteberg gjør nettopp dette – lukker kirken – ved å heie på en som anklager meningsmotstanderen for ikke å være bibeltro.

Som biskop er Veiteberg satt til å ivareta kirkens enhet.

Enheten i Den norske kirke er fortsatt ganske skjør. Kompromisset som ble inngått på Kirkemøtet i 2016 ble faktisk initiert av nettopp biskopene for å unngå splittelse. De satte Åpen folkekirke under press ved enstemmig å kreve at Kirkemøtet ivaretok begge synene på likekjønnet vigsel – konkret ved at den nye kjønnsnøytrale vigselsliturgien kom i tillegg til den gamle.

Dette hadde Åpen folkekirke i utgangspunktet ikke noe ønske om.

Likevel ble det som biskopene ville. Deres hovedanliggende var at Den norske kirke skulle kunne stå mest mulig samlet. Initiativet deres må sees i lys av selve oppdraget til biskopene: Embetet deres er enhetens embete.

Betyr dette at Kari Veiteberg er forpliktet til å være samlende fordi hun er biskop? Og da i betydningen at hun ikke bør heie på et innlegg som anklager en konservativ for ikke å være bibeltro?

Dersom Ottosen ville blitt prest, måtte Veiteberg tatt stilling.

Spørsmålet kan kanskje besvares med et annet spørsmål: Hva hadde Veiteberg gjort dersom Ottosen – som har graden cand. theol. – hadde ønsket å bli ordinert til prestetjeneste i Den norske kirke?

Dersom hun hadde ment at han ikke var bibeltro, kunne hun ikke ordinert ham. Det er nemlig kjettersk ikke å være bibeltro i en kirke som har Skriften alene som et fundament.

Det ville selvsagt vært naturlig å kalle ham inn til en samtale. Ottosen har jo selv anklaget Den norske kirke for vranglære, så hvorfor ville han i så fall være prest i en kjettersk kirke?

Det vil han nok ikke, men det er en annen sak. Poenget er at Ottosens syn på likekjønnet samliv ikke alene ville vært grunnlag nok for å si nei til ordinasjon.

Og det var dette synet Moxnes angrep og kalte for «ikke bibeltro».

Hva mener Moxnes om Ottosen teologi – egentlig?

Det er selvsagt et spørsmål om Moxnes faktisk mener at Ottosen ikke er bibeltro – i betydning kjettersk. Om han mener det er kirkesplittende å si nei til likekjønnet vigsel.

Det er vanskelig å svare ja eller nei på, ut fra denne konkrete debatten. Hans påstand om Ottosen ståsted var sannsynligvis først og fremst et offensivt retorisk grep der han omdefinerte et uttrykk som hyppig er brukt av den motsatte siden.

Veiteberg har selv brukt et lignende grep ved å hevde at hun både er «bibeltro» og «deler et klassisk bibelsyn».

Men Moxnes befinner seg lenger ute på en fløy i dette spørsmålet enn bispekollegiet gjør. Han har tidligere uttalt at han angrer på at han støttet vedtaket om to liturgier på Åpen folkekirkes årsmøte. Selv ønsket han kun den kjønnsnøytrale liturgien – altså det motsatte av vedtaket som Bispemøtet – i enhetens navn – gjorde.

Spørsmålet er hva som er klokt.

Derfor har Egebakken kanskje et poeng. Det er i hvert fall utenfor mandatet til en biskop i Den norske kirke å karakterisere meningsmotstandere på en slik måte Moxnes gjør det.

Dersom de mer konservative biskopene i Den norske kirke hadde begynt å dele innlegg på Facebook av Ottosen og andre som beskylder sine meningsmotstandere for å være vranglærere, ville de antakelig fått massiv kritikk.

Når de ikke gjør det, er det antakelig fordi disse innleggene ville vært i strid med bispemøtets eget kompromiss-vedtak. Og fordi de som biskoper ønsker å være samlende og kloke. Dersom Veiteberg vil være biskop for hele bispedømmet sitt, kan hun med fordel tenke på samme måte.

Det betyr ikke at Veiteberg ikke bør ha anledning til å uttrykke sitt syn på likekjønnet vigsel. Vedtaket om at begge syn «kan gis rom» gjelder også biskopene.

Problemet er det nok av dem som forsøker å forsterke splittelsen med kraftig ordbruk. Kirkens ledere bør vise at det er mulig å være tydelig på sitt syn og samtidig respektere andre som står for det motsatte. Å gi igjen med samme mynt er ikke alltid det beste.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kirke