Knut Grønvik

Prest

Åpen folkekirke sakset navnet sitt fra Den norske kirkes felles formålsformulering: «En bekjennende, tjenende, misjonerende og åpen folkekirke.» Ved valgkampen i fjor tok de like godt eierskap til den verdensvide kirkes DNA, og gjorde seg til garantister for tro, håp og kjærlighet for alle. Også det meste av programmet er kirkelig felleseie fra tiden før partiet ble til.

Definerer demokrati

Nå tar Åpen folkekirke også definisjonsmakten på hva som skal gjelde som demokrati. I kampen for å få Stortinget til å låse kirken til tid og sted for valg, snakker lederen, Gard Realf Sandaker-Nielsen i sitt innlegg i Vårt Land 12. februar om demokrati som om det måles i mengde, ikke i kvalitet. Og det nå, når partiet hans, i flertallsposisjon i Kirkerådet, har startet og bærer hovedansvaret for en kirkelig samtale som nettopp skal drøfte hva slags demokrati og valgordning som svarer best til den organiseringen Den norske kirke ønsker som fri og selvstendig folkekirke.

Demokrati er ikke ensbetydende med partivalg. Det finnes andre demokratiformer der vekten ligger på nominasjon av personer. Hva passer best for kirken? Når det spørsmålet er besvart, er tiden inne for å drøfte hvor og når valgurnene skal fram. Uten innblanding fra politiske myndigheter.

Bør avstå fra fordeler

Det Sandaker-Nielsen ikke tar inn over seg, er de moralske og religionspolitiske sidene ved å klistre kirkevalg til kommunevalg. Den norske kirke bør, nettopp i lys av sin særstilling som folkekirke og sin historiske arv som stats- og maktkirke, avstå fra de fordelene den kan oppnå i form av valgdeltakelse. Den bør være lydhør og følsom overfor det stadig økende mindretallet som ikke har samme privilegier, og som opplever det anmassende, støtende og urettferdig å møte kirkevalgvimpler når de ankommer sitt kommunale valglokale.

Grasrotdemokrati

Det er for øvrig fullstendig feil når Sandaker-Nielsen hevder at vi som vil ha kirkevalg atskilt fra allmenne valg, mener at «det er kun de som er på gudstjenestene, som skal ha mulighet til å stemme». Det er sikkert noen som mener dette. Jeg for min del mener kirken bør ha valg uten partier der meningsfeller nominerer sine egne til å styre kirken ovenfra, og i stedet gjennomføre åpne nominasjonsprosesser på alle nivåer fra sokn til kirkemøte.

Hvilke tider og steder som da egner seg best, bør ikke foreskrives av Stortinget, men være gjenstand for et kreativt og nyskapende arbeid i Den norske kirkes ledende organer. Valgt gjennom ekte grasrotdemokrati.

LES MER OM KIRKEVALGDEBATTEN:

Generalsekretær i HEF: «Fjern koblingen mellom kirkevalg og offentlige valg»

Biskop Halvor Nordhaug: «Kirkevalget og politiske valg må holdes adskilt»