Gard Sandaker-Nielsen

Leder i Åpen folkekirke

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund (HEF), Trond Enger, er i Vårt Land 6. februar ikke overraskende uenig med Åpen folkekirke i at kirkevalget skal være samtidig med offentlige valg. Det er spesielt to sider ved innlegget jeg ønsker å kommentere.

Unike krav til Dnk

For det første underslår Enger at Den norske kirke har en helt annen regulering og forventning fra statens side enn andre tro og livssynssamfunn. I Grunnloven står det at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke» og i forslaget til ny trossamfunnslov står det at formålet med bestemmelsene i kapittel 3 er å legge til rette for at Den norske kirke forblir en landsdekkende og demokratisk evangelisk-luthersk folkekirke. Staten vil altså at Den norske kirke både skal være en landsdekkende og demokratisk folkekirke. Ingen andre tro- og livssynssamfunn i Norge har samme krav. Det er selvsagt lov til å være uenig i disse formuleringene. Men når det slås fast at kirken skal være både demokratisk og landsdekkende, må det faktisk bety noe for nivået på finansieringen og for andre sider av reguleringen. Det er bakgrunnen for at Åpen folkekirke mener at graden av demokrati ikke er noe som kun er opp til Den norske kirke selv å definere minstestandardene for. Koblingen mellom allmenne valg og kirkevalg sikrer at alle medlemmer kan ha innflytelse i valg og at kirkedemokratiet kan styrkes ytterligere.

LES OGSÅ: Biskop Halvor Nordhaug: «Kirkevalget og politiske valg må holdes adskilt»

Uten merkelapper

For det andre bruker Enger professor ved NLA og mangeårig kirkepolitiker Egil Morland og biskop i Bjørgvin Halvor Nordhaug som sannhetsvitner på at han og HEF har rett i at kirkevalg på valgdagen er en ubegrunnet forskjellsbehandling av Den norske kirke. Morland og Nordhaug har etter det jeg vet, aldri ønsket at kirkevalget skal arrangeres samtidig med allmenne valg. Argumentasjonen har vært at det er kun de som faktisk er på gudstjeneste, som skal ha mulighet til å stemme. Medlemmer som ikke er i kirken like hyppig skal ikke bestemme hvem som skal være kirkeledere.

Sist dette var praksis, var valgdeltakelsen veldig lav. Så her slår mer konservative kristne og HEF seg sammen til kamp mot de folkekirkekristne. Gjennom hele kirkevalgkampen hadde HEF store annonser hvor de oppfordret alle som hadde fått valgkort til å benytte sjansen til å melde seg ut av kirken. Folk flest er ikke kristne, selv om de er medlemmer av Den norske kirke, er mantraet. Åpen folkekirke har en annen innstilling. Vi har aldri oppfordret noen om å melde seg ut av HEF, selv om de kanskje innerst inne egentlig tror på Gud. Men vi er tydelig på at alle skal være velkommen i Den norske kirke. Og vi ønsker at alle medlemmer skal ha innflytelse på hvem som styrer kirken. Vi ønsker ikke å sette merkelapper på medlemmer.

Flere kan bli med

Med 3,7 millioner medlemmer sier det seg selv at det må legges til rette for valg på en annen måte enn om vi var et kirkesamfunn eller en organisasjon med under 100.000 medlemmer. Men om andre tro- og livssynssamfunn ønsker å koble valget av deres tillitsvalgte til den offentlige valgdagen, har heller ikke Åpen folkekirke noe imot det.

LES MER OM KIRKEVALG:

Kirkevalget førte til at flere meldte seg ut av Den norske kirke i 2019: – Grunn til selvransakelse

Stor spørreundersøkelse til Kirkemøtet: Klart flertall ønsker partivalg