Bente Ailin Svendsen

Språkprofessor, Universitetet i Oslo

«Det er en del med etnisk bakgrunn som ikke er gode i norsk. Kebabnorsk er ikke godt nok i GK», sier PR-nestor Hans Geelmuyden til Kampanje. Han vet ikke hva han snakker om.

Kebabnorsk er først og fremst slangord. Derfor er det svært uheldig at Geelmuyden kopler såkalt kebabnorsk til dårlige norskferdigheter.

Uformelt språk

Kebabnorsk er en måte å snakke på som man bruker i visse situasjoner, og ikke i andre.

Selv om man bruker slangord som «wolla» (‘å love, sverge’), er det ikke slik at man ikke har sosiale antenner. Kebabnorsk er en måte å snakke på som man bruker med sine venner i uformelle situasjoner, ikke i formelle jobbintervju eller i skriftlige sammenhenger på jobben.

Unge mennesker varierer språket sitt – som alle andre – i ulike situasjoner, overfor ulike mennesker og når man snakker om ulike temaer. Forskningen viser at slik er det blant unge mennesker i storbyer over hele Europa. «Wolla» er dessuten tatt inn i det Norske Akademis ordbok.

LES OGSÅ: - Nordmenn tar ikkje kritikken om rasisme til seg

Gamle hvite menn

Kebabnorsk er en måte å snakke norsk på som er vokst frem blant unge i flerspråklige bymiljøer, som for eksempel på Holmlia, Grønland og Stovner. Kebabnorsk snakkes av unge uavhengig av bakgrunn. Det snakkes av unge med og uten innvandrerbakgrunn og er ikke knyttet til noen «etnisk» bakgrunn. Kebabnorsk snakkes av ungdom som har hele sin skolegang i Norge.

Da er det ikke noe rart at man blir sint når gamle hvite menn ikke forstår hva kebabnorsk er.

Kebabnorsk er ikke noe «annerledes». Det er ikke en rar, eksotisk språklig matrett som ble servert oss etter at barna til de såkalte «innvandrerne» vokste opp. Disse unge menneskene bruker språklige trekk som har vært på Oslo øst siden 1800-tallet, ispedd slangord fra arabisk, urdu, tyrkisk, i tillegg til masse engelsk – som alle andre barn og unge gjør.

Språk er makt

27 prosent av norskfødte barn av innvandrere har opplevd rasisme eller diskriminering på grunn av sin innvandrerbakgrunn på arbeidsplassen, i jobbsøking, i utdanning eller i helsevesenet, viser en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå. Den samme undersøkelsen viser at norskfødt ungdom med innvandrerbakgrunn er i høyere grad enn resten av befolkningen innrullert i høyere utdanning.

Språk har gjennom flere tusen år blitt brukt for å skille mennesker fra hverandre. Merkelapper og negative betegnelser på språk, koples til de som bruker språkene og til angivelige egenskaper ved disse språkbrukerne. Språk er langt mer enn kommunikasjon. Språk er identitet. Språk er makt. Ved å tråkke på språk, tråkker du på menneskene som snakker språket.

Her har Geelmuyden tråkket feil. «Kebabnorsk» er norsk. Og den er god no(rs)k.

LES MER:

Geelmuyden får krass kritikk fra kunder

Jeg har sagt og gjort rasistiske ting. Det har nok du òg

Anmeldelse: «Alle utlendninger har lukka gardiner» er en varm skildring av oppvekst i drabantbyen