Det har pågått en spiss debatt etter at Hans Geelmuyden, sjef i PR-byrået Geelmuyden Kiese, uttalte til nettstedet Kampanje at «kebabnorsk ikke er godt nok i GK» i en pågående debatt om hvor hvit og mangfoldsfattig PR-bransjen er.

– Da jeg første leste saken, ble jeg forbløffet. Er dette faktisk mulig, i den konteksten vi lever i nå? Og i en sak som handler om nettopp mangelen på mangfold, sier Behnam Farazollahi, byråleder i designbyrået Neue Design Studio.

Geelmuyden har fått kritikk fra flere hold – både for fordomsfull og nedlatende språkbruk, men også for å distansere seg fra sin del av ansvaret for hvorfor ting er som de er.

– Måten han snakker om det på er både generaliserende og stigmatiserende. Det er nedlatende å komme med at «kebabnorsk ikke er godt nok i GK» i en seriøs debatt om mangfold. Det er ekstra rart at GK for eksempel har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet på kundelista. Jeg måtte spørre meg om dette faktisk var sant eller en ren konstruksjon? Det er faktisk så absurd, sier Farazollahi

LES OGSÅ: – «Urban» beskriver ikke musikken min, men hvordan jeg ser ut, sier Lil Halima. Nå har Spellemann skrotet prisen

Behnam Farazollahi, byråleder i designbyrået Neue Design Studio, mener Hans Geelmuyden har opptrådt nedlatende i en nødvendig debatt om mangfold. – Det er en total blendahvit bransje, understreker Farazollahi.
Foto: Mathias Fossum
Behnam Farazollahi, byråleder i designbyrået Neue Design Studio, mener Hans Geelmuyden har opptrådt nedlatende i en nødvendig debatt om mangfold. – Det er en total blendahvit bransje, understreker Farazollahi. Foto: Mathias Fossum

Blendahvit bransje

I diskusjonen har Behnam Farazollahi vært opptatt av at dette i bunn og grunn ikke handler om en enkeltperson, men om holdningene som ligger til grunn for kommentaren. Han understreker at samme hvem det var som hadde kommet med uttalelsene, ville han sagt ifra.

Men så var det altså Hans Geelmuyden, og det gjør det langt mer intrikat, ifølge Farazollahi.

– Han har en posisjon i samfunnet til å faktisk kunne gjøre noe med mangfoldsproblemet i bransjen. Når han så uttaler seg slik, kommer det til syne noen sjokkerende holdninger.

Farazollahi sier at heller ikke byrået han selv leder er perfekt, men at de jobber kontinuerlig med utfordringen, og opplever at denne diskusjonen for alvor har klart å sette mangfold på agenden i den kreative bransjen.

– Det er generelt en totalt blendahvit bransje. Og det er en bransje som lever av å kommunisere et budskap til et publikum. Mangfold er selvfølgelig viktig i den sammenheng. Det bidrar til nye perspektiver som igjen kan bidra til å endre måten vi snakker og tenker på.

LES OGSÅ: Misnøye i NRK etter manglende mangfold i sommersatsing

Geelmuyden har uttalt at han brukte «kebabnorsk» for å skape debatt og at han visste det ville svartne for enkelte. Senere har han innrømmet at det var uklokt å bruke det begrepet.

Farazollahi setter spørsmålstegn ved hvilken tone Geelmuyden mener en alvorlig debatt som dette fortjener, og mener GK-sjefen opptrådte nedlatende.

– Tror du folk i bransjen med minoritetsbakgrunn er interessert i å søke seg til Geelmuyden Kiese?

– Jeg kjenner mange fine folk i GK, men hadde jeg vært på utkikk etter jobb, hadde ikke denne diskusjonen vekket appellen i meg til å søke meg dit.

LES OGSÅ: Kirken får PR-hjelp av Geelmuyden Kiese

– Hårreisende

Umar Ashraf, kommunikasjonsrådgiver og forfatter av boken Hvit PR, mener det er sjelden en næringslivsleder kommer med «så åpenbart fordomsfulle uttalelser».

– I en tid hvor hele nasjonen snakker om rasisme og strukturelle diskriminering, tillater Geelmuyden seg å uttale seg som dette. Det er hårreisende.

Etter at debatten startet i Kampanje sist uke, har Ashraf publisert en rekke innlegg på Facebook. Under ett av innleggene, der han deler noen av hatmeldingene han fikk etter at Resett omtalte debatten, skriver Hans Geelmuyden etter hvert at «Du fremstår som en autoritær ekstremist, og vil aldri lykkes med å sette munnkurv på meg. Lær deg vestlige verdier, og ikke misbruk dem.».

– Jeg lurer på hva det er som gjør at han ber meg lære meg vestlige verdier. Han hadde ikke bedt en majoritetsnordmann om det samme.

– I en tid hvor hele nasjonen snakker om rasisme og strukturelle diskriminering, tillater Geelmuyden seg å uttale seg som dette. Det er hårreisende, sier Umar Ashraf.
Foto: Therese Nordhus Lien
– I en tid hvor hele nasjonen snakker om rasisme og strukturelle diskriminering, tillater Geelmuyden seg å uttale seg som dette. Det er hårreisende, sier Umar Ashraf. Foto: Therese Nordhus Lien

Hans Geelmuyden går ikke med på å svare på spørsmål om denne kommentaren annet enn å si at han har beklaget den i en sak på nettstedet Kampanje.

– Han beklager uttalelsen til en journalist, og ikke til meg, personen han tagget på Facebook og skrev det til, sier Umar Ashraf.

Han tror på sin side grunnen til at GK-sjefen «prøver seg på en beklagelse», er for å unngå kundeflukt. Han mener Geelmuyden kan kalle «kebabnorsk»-uttalelsen for sleivete, men understreker at den like fullt er rettet om minoritetsbefolkningen.

– Jeg skjønner at Hans Geelmuyden har bygget seg opp et rykte for å være en spissformulert og sarkastisk fyr, men det må da være grenser. Den type generaliserende og rasistiske uttalelser han har kommet med, er ikke greit, sier Ashraf.

– Jeg er født fargeblind, og er bekymret over diskriminering og segregering i det norske samfunnet, så påstander om «rasisme» kjenner jeg meg ikke igjen i, sier Hans Geelmuyden.

LES OGSÅ: – Rasismen kommer ikke alltid ikledd en hvit og spiss hette over sitt glattbarberte hode, skriver sjefredaktør i Vårt Land

5 av 66

Geelmuyden er riktignok ikke i det pratsomme hjørnet, og erkjenner at han «har sagt altfor mye i diskusjonen». Han synes det er synd at diskusjonen har sporet av ettersom han mener debatten om mangfold og integrering er viktig.

– Jeg står for alt jeg har sagt i denne debatten, men to kommentarer beklager jeg. Jeg synes ikke Umar og jeg har fått til en samtale, og det tar jeg min del av ansvaret for.

Også Geelmuyden påpeker at PR-bransjen, i likhet med reklame og media, er blendahvit, og mener alle parter egentlig er enige om at det er et problem som må løses.

– Du sier at dere har vært opptatt av mangfold siden 1989, men likevel har kun fem av 66 ansatte minoritetsbakgrunn. Hvordan kan du hevde at GK dyrker mangfold?

– Mangfold er på mange nivåer, ikke bare etnisitet. Vi er for eksempel sterke på LHBT, likestilling mellom kjønn og utdanningsbakgrunner, men på etnisk mangfold synes jeg ikke vi er gode nok. Hvordan står det forresten til med det etniske mangfoldet i Vårt Land?

Koronakrisen har satt en stopper for ansettelser i mange bransjer, men når tiden er inne igjen for det, mener Geelmuyden at GK «intensiverer jakten» for å få en mer mangfoldig stab.

– Tror du folk i bransjen med minoritetsbakgrunn er interessert i å søke seg til Geelmuyden Kiese etter den siste tids debatt?

– Takket være denne debatten har vi fått en mengde mangfoldige søknader de siste dagene.

– Har dere fått noen reaksjoner fra kunder i kjølvannet av denne diskusjonen?

– Vi har fått et par spørsmål, og de har vi svart på.

LES OGSÅ: – Når ei gruppe minoritetar blir uthengde som ei slags fare for samfunnet, er det stigmatisering