IV: Slaveri i den kristne verden
Slavehold og slavehandel - dette lange skammens kapittel i Europa - er ganske riktig et eldgammelt fenomen, kjent og utbredt også i det hedensk- romerske imperiet. Romas forbruk av slaver i antikken var enormt (de fleste var krigsfanger). De rikeste romere kunne ha opp til 100 slaver - bare til personlig oppvartning i hjemmet.
De aller fleste slaver levde hele livet på bunnen av det romerske samfunnet (noen få velutdannete slaver kunne gjøre karriere som embetsmenn eller personlige assistenter). De ble hundset, ydmyket og straffet like grusomt som de afrikanske slavene ble det ca. halvannet årtusen senere i den kristne verden.
Slavene opprettholdt økonomien i antikken og i middelalderens føydalsamfunn, slik de gjorde det mange århundrer senere i den såkalt "nye verden" (bl.a. som slaver på sukker- og bomullsplantasjer i Karibien og i sørstatene i Amerika). Både i antikken og i Europa og Amerika fram til 1800-tallet ble slaveriet sett på som en naturlig og nødvendig institusjon i samfunnet.
