Ikke Alfsvågs privilegium å avgjøre hva som er mitt anliggende

Professor Knut Alfsvåg sier i et svar til min frustrasjon over at kristne avstår fra nattverdsfellesskapet for å markere uenighet at det ikke er det saken handler om (VL 04.10). Og hvilken sak? Min sak er tydeligvis ikke Alfsvågs sak. Han fortviler over utviklingen i Kirken når det gjelder likekjønnet vigsel. Det forstår jeg godt, men det er hans sak, og hans agenda. Min sak er altså at nattverden brukes som et middel for å markere uenighet. Det er etter min mening uverdig, og trekker den hellige nattverden ned på menneskeplan.

Det er en god tradisjon at vi legger fra oss våre skarpe våpen i våpenhuset når vi trer inn i Guds hus. I gudstjenesten skreller jeg av egne meninger, tanker, tvil og uro og prøver å åpne meg for det Gud vil si meg. Under nattverden kneler jeg kanskje ved siden av mennesker som stemmer på politiske partier som jeg ikke kunne drømme om å støtte, eller folk som mener noe helt annet enn jeg om kvinnelige prester, gjengifte, alkohol, Palestina og Israel, abort og altså homofili. Vi er like fullt ett i Kristus, nattverden forener oss, med vår svakhet og ufullkommenhet, også når det gjelder hva vi mener om aktuelle saker.