Idealet om det livssynsåpne samfunnet

TRO OG OFFENTLIGHET: Å oppnå det livssynsåpne samfunnet krever at vi legger av oss gamle privilegier og forventninger, og ser på livssynsmangfoldet med relativt nye øyne. Med basis i et prinsipp som snart fyller 10 år.

DEKNING: Vi ønsker oss mer og bedre informert journalistisk dekning av det religiøse og ikke-religiøse liv i Norge. Gjennom gode og informerte journalistiske produkter som tar for seg ulike sider ved våre kulturarver og det mangfoldet av religioner og livssyn vi finner i Norge i dag, skriver Christian Lomsdalen.
Publisert Sist oppdatert

Takk til Sturla Stålsett som i Vårt Land 04.11 bekrefter at dagens praksis gudstjenestedistribusjon for kun en religion i NRK ikke er i tråd med prinsippet om det livssynsåpne samfunnet. Det er jeg glad for. Samtidig skal jeg ikke underslå at Stålsett er uenig med meg i hvordan den ønskede likebehandlingen skal gjennomføres. Det er for meg helt i orden. Gjennom en lang debatt så har jeg vært tydelig på at likebehandlingen kan foregå på ulike måter, enten gjennom at alle får tilgang til denne distribusjonskanalen eller at alle må finne andre kanaler for denne forkynnelsen.

Det er ingenting som tyder på at NRK har en nevneverdig plan for å utvide de forkynnende elementene de har i dag til å omfatte andre religioner og livssyn enn kristendommen. Dette gjelder både andaktene i radio og gudstjenestesendingene på TV og i radio. Senest i 2018 avviste de å utvide førstnevnte med for eksempel muslimske innslag. Introduksjonen av gudstjenester på søndager som et fast innslag innebar en relativt stor endring i denne programposten, det ville vært en god mulighet for å inkludere andre enn kristne når en først gjorde større endringer på konseptet. Verken debatten i Kringkastingsrådet eller i Dagsnytt 18 pekte i retning av at NRK i det hele tatt tok inn over seg viktige deler av §18 i NRK plakaten som instruerer NRK til å «gjenspeile Norges religiøse arv og mangfoldet av livssyn og religioner i det norske samfunnet». Lesningen sluttet visst før første «og».

Vanskelig å se hvordan likebehandlingen kan bli lik

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP