Et smertefullt brudd
AVSKJED: Jeg velger å tro på Tor Erling Fagermoen når han skriver at intensjonen ikke var å ramme min familie. Det tror jeg heller ikke forfatterne ønsket, ettersom min kone og jeg har vært gift i over 25 år. Men av respekt for oss selv måtte vi melde oss ut av Frikirken.
SVARER: – Mitt råd til Frikirken – og til andre frikirkesamfunn – er vennlig ment, men tydelig: Vær ærlige om hvem som virkelig kan føle seg trygge i menigheten. Ikke fremstå som en havn for alle, når realiteten viser noe annet, skriver Kjell Rune Holvik.
Julie Horpestad
Min familie har hatt tilknytning til Frikirken som kirkesamfunn i over 100 år. Menighetsfellesskapet har vært så mye mer enn et teologisk ståsted; det har vært vennskapene, røttene, tryggheten og historien som binder generasjoner sammen. Det har også vært dugnadsarbeidet i fellesskapet som har skapt helt unike bånd.
Da Frikirken signerte felleserklæringen, opplevde vi et smertefullt brudd med alt dette. Jeg er far til to barn, ett av dem adoptert. Vi måtte melde oss ut – ikke fordi vi ønsket å forlate fellesskapet og dem vi er glade i, men fordi vi, av respekt for oss selv og for vårt barn, ikke kunne stå i en kirke som lar en slik erklæring stå fullstendig uimotsagt.
Jeg velger å tro på Fagermoen når han skriver at intensjonen ikke var å ramme min familie. Det tror jeg heller ikke forfatterne ønsket, ettersom min kone og jeg har vært gift i over 25 år. Det var en helt annen gruppe som var adressaten – skeive.
Bestill abonnement her
KJØP
