Hvis Jesus ikke stod opp, er troen tom. Da er vi de ynkeligste av alle mennesker
Basert på det rike kildematerialet vi har tilgjengelig, er det få som betviler at Jesus har levd. Oppstandelsen derimot, er det flere som stiller seg kritiske til og ønsker bevis for. Rent vitenskapelig kan ikke religiøse sannheter bevises. Vitenskapen kan ikke forklare overnaturlige fenomener, og det er nettopp det vi har med å gjøre her. I vår tilværelse, hvor alt er relativt, finner vi én ting som er sikkert: alle skal dø en dag, og da er livet på jorden over. Hvordan kan vi da forholde oss til Jesu angivelige oppstandelse?
Steinar Stenkopf Sund velger i sitt innlegg i Vårt Land (28.03.2019) å sammenligne Jesu oppstandelse med Snorre Sturlasons beretning om slaget på Stiklestad. Ved hjelp av den historiske metoden argumenteres det for at kildegrunnlaget vi har i evangeliene og i Paulus' brev, gjør Jesu oppstandelse bedre bevitnet enn mange andre historiske hendelser som det forøvrig aldri stilles spørsmål ved. Kan det virkelig sies så enkelt at fordi vi ikke stiller spørsmål ved andre historiske hendelser, må også oppstandelsen svelges uten spørsmål? Vil flere kilder og nedskriving nært opp til den faktiske hendelsen garantere at det har skjedd?
De fleste kristne tror på oppstandelsen, og dette er et av argumentene som brukes. Hva skjer da i møte med ekstraordinære hendelser i andre religioner? I buddhismen, for eksempel, fortelles det at Buddha kunne gå i det øyeblikket han var født. Hos mange vil også denne påstanden vekke en langt større skepsis enn slaget på Stiklestad. Hvorfor? Nettopp fordi det omhandler noe som strider mot all erfaring av virkeligheten: spedbarn går ikke, døde står ikke opp. Kriger derimot, er nærmest hverdagskost, og lettere å svelge som en reell hendelse. Etter min mening gjør man rett i å stille spørsmål og undersøke grundigere når det kommer til unaturlige hendelser.
Troverdige evangelister
