Lars Laird Iversen

Religionssosiolog, MF vitenskapelige høyskole

Vårt Lands redaktør Bjørn Kristoffer Bore krangler med Dagbladet. Det dreier seg om en klassisk nøtt i diskusjoner om kristne i Norge. Hvordan er det best å forstå de mange som er medlem i Den norske kirke, men som ikke går i kirken, tror på (noe av) kirkens lære eller krysser av på «kristen» i spørreundersøkelser? Gruppen har fått mange navn. Nominelle kristne? Passive? Kulturkristne? Folkekirkelige?

«Den sjenerte kristne»

I og med at denne gruppen har få som deltar i offentlig samtale på egne vegne, har overraskende mye norsk religionsdebatt handlet om å definere hvem denne gruppen egentlig er. Disse forklaringene er ofte, kanskje ikke så overraskende, i tråd med ulike skribenters egne kirkesyn. Kirkekritikere har ofte alliert seg med konservative kristne, og beskrevet de nominelle som late (som ikke har meldt seg ut) eller lite autentiske (som bare følger majoritetsstrømmen) og dermed ikke verdige medlemmer av et trossamfunn.

Stats- og folkekirketilhengere holder fast på forestillingen jeg kaller «den sjenerte kristne». De ser for seg at mange hverdagslige folk i Norge bærer på en liten kristen tro, men er samtidig litt tørste og litt kåte og ikke så fromme. De tør ikke kalle seg kristne selv om de «egentlig» vil, fordi de er redde for å bli moralisert over av en kristenkonservativ elite. Jeg har irritert meg grønn over denne forestillingen selv. Da jeg selv sluttet å kalle meg kristen, var responsen fra folkekirkefolk at jo, jeg var nok det allikevel hvis jeg kjente ordentlig godt etter.

LES OGSÅ: Forsvarer merkelappen «personlig kristen»

Tar ikke tallene på alvor

Denne diskusjonen handler om forståelsen av to tall som står i spenning til hverandre. Rett under 70 prosent av folk i Norge er medlemmer av Den norske kirke. Av et representativt utvalg av disse svarer 42 prosent at de ikke er kristne. Begge er, på en måte, overraskende høye tall. Ingen av debattantene klarer å ta begge tallene helt på alvor.

Dagbladet og Egeland klarer ikke å ta avgjørelsen til de 3,7 millioner medlemmene om at de faktisk ønsker å være medlemmer av Den norske kirke på alvor. De har nok glemt å melde seg ut, tenker de. Grunnene de har for å være medlemmer er nok ikke de ekte, riktige grunnene. Bore klarer ikke å ta svaret til de 42 prosentene på alvor. Liker de fine gamle bygninger og flott orgelmusikk? Da er de «egentlig» kristne. Setter de pris på familietradisjoner? Da er de «egentlig» kristne. Har de av og til kjent på det vakre i naturen? Ajajaj, hvis de bare ikke hadde blitt utsatt for pietister i sin barndom, ville de nok latt den skjøre kristenblomsten i sitt indre vokse. Jeg syns det er klam omfavnelse.

Bevisste og kompetente

Hva hvis begge tallene bør tas på alvor? Hva hvis den største enkeltgruppen i Den norske kirke - ca 1,55 millioner mennesker - er både bevisst og kompetent? Av ulike grunner vil de være medlemmer av Den norske kirke, men ikke kalle seg kristne. Hva hvis det ikke går an å lage noen mal som beskriver denne store gruppa?

Den er garantert variert. Noen er nok litt late og ikke tenkt så mye på saken (selv om jeg tror denne gruppa er blitt mindre med årene). Andre beskrives kanskje godt av fortellingen om den sjenerte kristne (denne gruppa tror jeg også er blitt mindre med årene, det er nok et generasjonsaspekt her). Atter andre tenker praktisk at det kan være greit med tilgang til fine seremonirom. Noen tenker at kirken er en positiv del av lokalmiljøet på lik linje med biblioteket, korpset og idrettslagene. Noen tenker nasjonalistisk om dette og ser på kirkemedlemskapet som en bekreftelse av sin majoritetsnorskhet.

Ny vurdering

Dagbladet burde revurdere sitt bilde av det høye medlemstallet. Det er ikke mest et resultat av sløve deltakere og hegemonisultne kirkeledere. Bore burde begynne å respektere folks egne svar. Folk vet om de er kristne eller ikke selv.

LES FLERE SAKER I «DAGBLADET-DEBATTEN»:

En sekulær pietist slår tilbake

Bjørn Kristoffer Bore: – Det pietistiske synet på religion har funnet et nytt hjem i Dagbladet

Petter Olsen: Bjørn Bore henter fram negativt syn på pietismen