Havesyken og "Pengegaloppen" angår oss alle,
Det stunder mot jul. Noen har det vanskelig, og lurer på hvordan de skal få endene til å møtes. Andre derimot har det trygt og økonomisk, mer enn godt, men lurer likevel. De kan for eksempel lure på hvordan sparepengene deres, og deres stadig økende formue best kan plasseres for å gi en størst mulig avkastning. I en vanskelig tid, der innskuddsrenten ikke er noe å skryte av.
Av "andre" kan godt bemidlede pensjonister brukes som eksempel. Mange pensjonister går ikke bare rundt å lurer på hvor pengene deres gir best avkastning. De er i tillegg bekymret, for at deres pensjon ikke blir regulert i tråd med reallønnsutviklingen til vanlige arbeidsfolk. Hver gruppe sin bekymring med andre ord.
Ja, både rik og fattig, både godt bemidlede pensjonister og arbeidsløse barnefamilier har virkelig grunn til å «lure» i disse vanskelige tider. Og lure kan alle grupper, lure på hvor pengene blir av. Men, hvis man et øyeblikk prøver å bringe humoren og selvironien inn i vår bekymringsfulle tid, kan det være fristende å vise til den gode gamle «Pengegaloppen». Visa som uttrykker en dypfølt bekymring hos oss mennesker, når vil ikke er helt sikre på at alt vi har (mye eller lite) av verdslig rikdom, er plassert der det «lønner seg mest». Innsydde kontanter i gubbens madrass har definitivt hatt sin tid.
Vidar Sandbeck var imidlertid ikke den første som med pengegalopp-teksten traff vår ektefølte følelse av bekymring for penger. Allerede fra tidlig kristen tid ble folk advart mot smittefaren fra den såkalte «havesyken», en sykdom båret på av dens avgud - Mammon. En avgud som ifølge ny-testamentet ble sett på som symbolet på et vesen med sykelig trang til å måle alle verdier i penger, og med en uhemmet tilbøyelighet til å tilrive seg verdslig gods på andres bekostning.
