Ann-Helen Fjeldstad Jusnes

Biskop i Sør-Hålogaland

I 2017 vedtok Kirkemøte for Den norske kirke vigselsliturgi for likekjønnede. Det betød samtidig at Kirkemøte sa at vi i Den norske kirke skal leve med to syn på likekjønnet vigsel, og den prest som ikke ønsker å vie to av samme kjønn, har anledning til å bli fritatt for det.

LES OGSÅ: – Kirkens samhold er avhengig av respekt, sier Jusnes i et ferskt intervju 

Dette vedtaket fordrer at alle respekterer hverandres syn, og setter samholdet i kirken som rettesnor for egen praksis. Det betyr at det er rom for ulike teologiske syn, men en praksis som fører til diskriminering av andre syn enn ens eget, setter virkelig samholdet på prøve.

Har satt samholdet fremst

Det var et stort arbeid for å komme frem til vigseldvedtaket i 2017, og mange strakk seg langt for å få det til. Vi har ikke noe liknende vedtak om kvinnelig prestetjeneste. Men det er gjeldende syn i kirken vår, både som praksis og i kirkelige dokumenter, at kvinner i prestetjeneste både er ønsket og likestilt med menn. Det er få steder dette diskuteres lenger, men også i denne saken har vi levd med respekt for hverandres syn. Vi har satt samholdet fremst, og tenkt at mangfold også er en styrke. Svært mange kvinner som er prester har strukket seg meget langt.

Som biskop har jeg ønsket å respektere mangfoldet, uten å være taus om at jeg anser både likekjønnet vigsel og kvinner i prestetjeneste som en velsignelse for kirken. Men samholdet har en pris, og jeg stiller spørsmål om vi er kommet dit at denne pris er for høy nå. Å holde sammen en kirke på tvers av så forskjellig holdning til grunnleggende viktige spørsmål er vanskelig og skjørt. Når en prest krever at han ikke skal måtte feire gudstjeneste med en kvinnelig kollega, og ikke ta imot nattverd av en kvinne som er prest, da rokker det ved det som er fellesskapets viktigste sted i kirken, gudstjenesten og nattverden.

LES OGSÅ: Teolog: «Det er sjelden man omtaler noen som en 'mannlig prest'. Hva innebærer det?»

Vanskelig å se at samhold og mangfold er mulig

Når en annen prest bruker en konfirmasjonsgudstjeneste til å fordømme likekjønnet ekteskap når det vitterlig er en virkelighet for den kirke han er ansatt i, da rokkes det som holder oss sammen og som er bygd på respekt for hverandres syn. Når kjærlighet mellom likekjønnede blir fordømt fra prekestolen i vår kirke, er det vanskelig å se at dette er respekt for ulike syn, slik vedtaket fra 2017 forutsetter. Det er faktisk mulig å snakke for sitt eget syn uten å fordømme andres, og jeg berømmer alle de som etterstreber det. Og når en trekker konsekvenser av sitt syn på hvilke kjønn som kan være prest slik at det fører til splittelse ved nattverdbordet, er det også vanskelig å se at samhold og mangfold er mulig. Det er forskjell på å ha en teologisk oppfatning og hvordan denne oppfatning arter seg i handling.

LES MIKAEL BRUUNS FORKLARING: «Grunnen til at vi har landet på et nei til kvinners prestetjeneste har dyptgående årsaker»

LES MER OM UENIGHETENE I DEN NORSKE KIRKE:

Prest sa til konfirmanter at kjønnsskifte og abort var «ugudelig». – Uakseptabelt, mener lege

Åpen folkekirke-leder: – Uenighet driver kirken fremover

Teologistudent om kvinneprestdebatten: – Hvor er toleransen overfor Mikael Bruun?